Kyskhetstre
| Kyskhetstre | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Vitex agnus-castus L. | |||
| Populærnavn | |||
| kyskhetstre | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Gruppe | egentlige tofrøbladete planter | ||
| Gruppe | asterider | ||
| Orden | leppeblomstordenen | ||
| Familie | leppeblomstfamilien | ||
| Underfamilie | Viticoideae | ||
| Slekt | Vitex | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | langs elver og havstrender | ||
| Utbredelse: | middelhavsområdet | ||
Kyskhetstre (Vitex agnus-castus) er en løvfellende busk som vokser vilt i middelhavsområdet og på Krim. Den dyrkes mange andre steder på grunn av det vakre, velduftende bladverket og de lavendelblå blomstene.
Den blir 1–5 m høy. Bladene er håndflikede med 4–7 smale fliker. De små blomstene sitter i tette blomsterstander.
Navnet kommer av at en oldtiden mente at planten kunne dempe kjønnsdriften. Plinius d.e. skriver i Naturalis Historia at kvinnene i Athen lå på blader og kvister i høytiden Thesmoforma, da de skulle holde seg unna menn. I middelalderen spiste munker frøene for å oppnå tilsvarende effekt, og planten kalles derfor også munkepepper.
Kliniske studier har vist at kyskhetstre kan brukes i behandlingen av premenstruelt syndrom.[1] Virkemåten kan være at planten påvirker produksjonen av prolaktin i hypofysen. Lave doser øker nivået av prolaktin, som igjen reduserer produksjonen av testosteron hos menn og østrogen hos kvinner. Dette demper kjønnsdriften. Høyere doser reduserer nivået av prolaktin, noe som øker produksjonen av follikkelstimulerende hormon og østrogen hos kvinner. Dette kan dempe symptomene ved PMS.[2]
Kyskhetstre er den eneste europeiske representanten for den artsrike slekten Vitex. Denne slekten ble på 1990-tallet flyttet fra jernurtfamilien til leppeblomstfamilien.
Galleri[rediger | rediger kilde]
-
Vekstform -
Bladverk -
Nærbilde av blomst -
Frukter
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ W. Wuttke m.fl. (2003). «Chaste tree (Vitex agnus-castus) – pharmacology and clinical indications». Phytomedicine. 10 (4): 348–357. ISSN 0944-7113. PMID 12809367.
- ^ P.-G. Merz m.fl. (1996). «The effects of a special Agnus castus extract (BP1095E1) on prolactin secretion in healthy male subjects». Exp. Clin. Endocrinol. Diabetes. 104 (6): 447–453. ISSN 0947-7349. PMID 9021345. doi:10.1055/s-0029-1211483.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 151. ISBN 82-562-0490-7.
- M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 387. ISBN 0-7136-7015-0.
- «Kyskhetstre». Urtekildens planteleksikon. Besøkt 11. september 2017.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Kyskhetstre i Encyclopedia of Life
- (en) Kyskhetstre i Global Biodiversity Information Facility
- (sv) Kyskhetstre hos Dyntaxa
- (en) Kyskhetstre hos ITIS
- (en) Kyskhetstre hos NCBI
- (en) Kyskhetstre hos The International Plant Names Index
- (en) Kyskhetstre hos Tropicos
- (en) Kategori:Vitex agnus-castus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Vitex agnus-castus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Vitex agnus-castus – detaljert informasjon på Wikispecies
