Kveld

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Aftenrøde på vesthimmelen ved solnedgang om kvelden, tiden av døgnet fra skumring til bortimot midnatt. Bildet er tatt fra Ulriken og viser Bergen klokka halv åtte på kvelden midt i oktober. Bybildet er preget av elektrisk belysning.

Kveld eller aften er den tiden av døgnet som avløser ettermiddagen og strekker seg fra skumring til bortimot midnatt. Tidsrommet begynner teoretisk klokka 18.00 og varer frem til klokka 24.00. Kveld avløses av natt, som går videre over i morgen.

Tidspunktet for solnedgang og tiden for mørkets frembrudd endrer seg gjennom året. I Norge varierer dagens lengde og årstidene stort, med midnattsol og mørketid nord for polarsirkelen. Dermed blir også vår-, sommer-, høst- og vinterkvelder svært forskjellige.

Kveldsmarkeringer og aktiviteter[rediger | rediger kilde]

Religiøse tradisjoner[rediger | rediger kilde]

Flere helligdager og større kirkefester i vestlig kristendom begynner kvelden før og feires da eller markeres som en egen, atskilt dag. Det gjelder julaften, påskeaften, pinseaften, sankthansaften og allehelgensaften (halloween). Det skyldes delvis at den kristne liturgiske dagen begynner ved solnedgang. Det er en arv fra jødisk tradisjon som bygger på skapelsesberetningen i Første Mosebok: «Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag.»[1] Kvelden markerer også at arbeidsdagen er over.

I Norge er det lovbestemt helligdagsfred på helligdager fra klokka 00 til klokka 24 samt påske-, pinse- og julaften etter klokka 16. Den må ingen noe sted forstyrre med «utilbørlig larm».[2]

Når arbeidsuka slutter og det blir kveld, kan kirkeklokker «ringe inn» høytider og helger. Tidligere var det skikk å la klokkene kime ved soloppgang og solnedgang for å markere arbeidsdagens begynnelse og slutt.[3] I Sverige markerer mange kirker hver helg med «helgmålsringning», «helgmålsbön» eller «helgsmål» klokka 18 på lørdager.

Også sabbaten begynner om kvelden. Den ukentlige religiøse hviledagen varer fra fredag ettermiddag til lørdag kveld. Navnet «fastelavn» viser til samme tradisjon. Betegnelsen kommer av det tyske Fastelabend, det vil si «kvelden før faste». Opprinnelig ble «fasteaften» brukt om feitetirsdag, den siste av de tre dagene før fastetiden på 40 dager før påske.

Aftenmesse er en katolsk gudstjeneste om kvelden. Nattverd, det rituelle måltidet under en kristen gudstjeneste, betyr opprinnelig «kveldsmat».

Andre kveldsaktiviteter[rediger | rediger kilde]

Også ikke-religiøse arrangementer blir avholdt på kveldstid etter at arbeid og andre gjøremål er avsluttet for dagen og folk får fritid til sammenkomster, rekreasjon og hvile. Et eksempel er festingen på nyttårsaften for å feire overgangen til et nytt kalenderår ved midnatt før nyttårsdagen. Andre tilstelninger og aktiviteter er kveldskonserter, aftenforestillinger og møtekvelder. En soaré, etter soir, det franske ordet for «kveld», er et større, finere kveldsselskap med underholdning og dans.

Tradisjonell TV har flest seere på kvelden. Prime time, «beste sendetid», regnes i Norge fra klokka 19 til 23. Navnet på Aftenposten viser til Oslo-avisens opprinnelige ettermiddagsutgivelser som kom med ferskere nyheter enn konkurrentenes morgenutgaver.

Kveldsmat er et lettere måltid på kvelden og det siste før natta.

Hver dag avsluttes gjerne med rutinemessig kveldsstell, eventuelt også med kveldssang for å roe barn som har lagt seg og skal sove, og aftenbønn før leggetid.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Evening – kategori av bilder, video eller lyd på Commons