Majoritet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
«Flertall» omdirigeres hit, se også pluralis.

Majoritet er når en gruppe er i flertall i en populasjon eller forsamling. Det motsatte av majoritet er minoritet.

De mest omtalte formene for flertall:

  • Positivt flertall — et uttrykt flertall for en sak eller et vedtak
  • Negativt flertall — betegnelse på flere ulike former for flertall
  • Simpelt flertall — flest stemmer, men mindre enn 50 % av de avgitte stemmer, når blanke/avholdende regnes med.
  • Alminnelig flertall — «vanlig flertall», mer enn 50 % av de avgitte stemmer.
  • Rent flertall — samme som alminnelig flertall, men presisering av at én (parti-)gruppe har flertall alene.
  • Kvalifisert flertall — Strengere krav enn til alminnelig flertall. Eksempelvis 2/3, 3/4 eller 4/5.
  • Absolutt flertall — en variant av «kvalifisert flertall» der det kreves tilslutning fra mer enn 50 % av de stemmeberettigede.

Flertallet avgjør hvordan kollektive beslutninger skal fattes, for eksempel i nasjonalforsamlinger, på bedrifters generalforsamlinger eller foreningers årsmøter.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Berg, Ole T. (2. februar 2021). «flertall». Store norske leksikon. Besøkt 15. november 2022.