Kurdistans historie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kurdistans flagg

Kurdistans historie er historien til det kurdiske folk som en etnisk gruppe. Historisk sett har kurderne vært bosatt i de fjellrike områdene sør for Kaukasia, hovedsakelig i fjellkjedene Zagros- og Taurusfjellene, et geografisk område som kollektivt refereres til som Kurdistan. De fleste kurdere snakker kurdisk, et indoeuropeisk språk som tilhører den nordvestlige iranske språkgreinen. Kurdistan er består av fire ulike deler som i dag utgjør områder i nasjonalstatene Tyrkia, Irak, Iran og Syria.

Kurdiske folk har et av de lengste etniske historier i Midtøsten. Deres slekt eller folkegruppe er datert tilbake så tidlig som 2400 f.Kr. da de var bosatt i de samme landområder som de gjør i dag. Imidlertid har mange utenlandske invasjoner og innvandrere formet det kurdiske folk i århundrenes løp. Selv om kurdisk er blitt underlagt arabisk innflytelse og kurdere har fulgt islams lære siden den arabiske invasjonen på 600-tallet, har deres kultur forblitt særskilt egenartet fra alle andre som omgir dem. Denne tidlige separatisme kan ha lagt grunnlaget for de problemer som kurderne siden har hatt med folkegrupper i deres områder.

Det er flere hypoteser og teorier til opphavet og forfedrene til kurderne, blant annet kordiere (som utgjorde et eget rike i nordlige Mesopotamia i antikken) og medere (et iransk folk som bodde i Media, nord for Persia, i oldtiden). I forhistorisk tid styrte oldtidsrikene til mitanniere, kassittere og hourittere i disse fjellområdene, liggende mellom det iranske høylandet og elven Eufrat. Mederne opprettet et rike på 700-tallet f.Kr. som i 612 f.Kr. ble erobret av det mektige Assyria. Denne datoen er betraktet av dagens kurdiske nasjonalister som begynnelsen av det første kurdiske tidsregningen.[1] Også et delvis jødisk opphav til kurderne er blitt fremmet.[2]

De tidligst kjente kurdiske dynastier under islamsk styre (900- til 1100-tallet) er hasanwayhidene,[3] marwanidene,[4] shaddadidene,[5] fulgt av Ajjubide-dynastiet[6] som ble grunnlagt av Saladin.

Slaget ved Khaldoran i 1514 er et viktig vendepunkt i kurdisk historie, og som markerer alliansen mellom kurderne med osmanerne. Sharafnama (kurdisk: Şerefname, «Sharafs bok») fra 1597 av Sharaf Khan Bidlisi er den første skriftlige redegjørelse av kurdisk historie.

Den kurdiske historie på 1900-tallet er markert av framvekst av kurdisk nasjonalisme som hadde som mål å opprette et uavhengig Kurdistan, som berammet ved Fredsavtalen i Sèvres i 1920. Delvis selvstyre ble kortvarig oppnådd i Kurdistan Uyezd (kurdisk: Kurdistana Sor, «Røde Kurdistan») i 19231926, opprettet av Lenin i Sovjetunionen. Det samme i Irakiske Kurdistan siden 1991. Derimot har Tyrkiske Kurdistan (kurdisk: Kurdistana Tirkiyeyê)[7] vært preget av en bevæpnet konflikt mellom Kurdistans arbeiderparti (PPK) og Tyrkias hær som har vart fra 1984 og til 1999, og denne regionen fortsetter å være ustabil og urolig med fornyet voldsutbrudd på 2000-tallet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nezan, Kendal: «A brief survey of The History of the Kurds», Det kurdiske institutt i Paris
  2. ^ «History of Judaism in Kurdistan», Kurdistanica
  3. ^ Gunter, Michael M. (2011): Historical dictionary of the Kurds. Scarecrow Press. ISBN 978-0-8108-7507-4.
  4. ^ Bosworth, C.E. (1996): The New Islamic Dynasties, Columbia University Press, s. 89.
  5. ^ Bosworth, C.E. (1997): «Shaddadids» i: The Encyclopedia of Islam, bind IX, red. C.E. Bosworth, E. van Donzel, W.P. Heinrichs & G. Lecomte, Brill, s. 169.
  6. ^ Humphreys, Stephen: «Ayyubids» i: Encyclopedia Iranica
  7. ^ «Kurmancî» (PDF), nr. 19, sommer 1996, Kurdiske institutt i Paris.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]