XRP
XRP er en kryptovaluta som bygger på åpen kilde og ble lansert av Ripple Labs i 2012.[1]
XRP overføres på den åpne blokkjeden XRP ledger ved hjelp av 800 noder som er spredd globalt. Hver transaksjon valideres gjennom en konsensusalgoritme, ved at nodene stemmer om hvorvidt hver transaksjon er gyldig eller ikke.
Den 13. juli 2023 ble XRP ble erklært til å være et lovlig betalingmiddel og ikke et uregistrert verdipapir av dommer Analisa Torres i Southern District of New York.[2] Dette betyr at XRP pr. i dag sannsynligvis er den eneste kryptovalutaen i USA med juridisk avklart status. Storbanken JP Morgan omtaler XRP som en "game changer" i den internasjonale økonomien som følge av seieren i retten.[3]
Antallet XRP[rediger | rediger kilde]
Antallet mynter av en kryptovaluta er ifølge utgiveren skrevet inn i programkoden for hver enkelt, og kan ikke endres. Det skal finnes 100 milliarder XRP, og det skal aldri kunne eksistere flere enheter. Ved hver transaksjon blir et lite antall XRP brent opp. Selskapet Ripple Labs eier i dag flertallet av XRP og opplyser at de skal være låst i et digitalt hvelv med en kryptert tidslås, (såkalte «escrows»). Fra dette digitale hvelvet skal de gradvis slippes ut på markedet, dersom det er nok kjøpere. Den krypterte tidslåsen skal forhindre at man kan låse ut XRP før tiden. Det er konsensus på nettverket[klargjør] som bestemmer over escrowene, og hvor mye som skal slippes på markedet. Tidslåsen er programmert med åpen kildekode som kan kontrolleres av alle. Dette systemet er ment som en sikkerhet for investorer mot en plutselig oversvømming av markedet.[4]
Hvordan teknologien fungerer[rediger | rediger kilde]
XRP overføres på XRP-ledger nettverket gjennom konsensus-algorimer, til forskjell fra for eksempel Bitcoin og Ethereum som bruker proof of work-algoritmen. Det finnes om lag 800 noder på nettverket, som er spredd globalt. Alle nodene har en oppdatert kopi av regnskapet ved overføringene.
Nodene sikrer at transaksjoner oppfyller protokollkrav, og derfor er "gyldige". Tjenesten som validatorer unikt tilbyr, er administrativ gruppering av transaksjoner i bestilte enheter, og avtaler en slik bestilling spesifikt for å forhindre dobbeltforbruk. UNL-er er listene over validatorer en gitt deltaker mener ikke vil konspirere for å svindle dem. Hver serveroperatør kan velge sin egen UNL, vanligvis basert på et standardsett levert av en pålitelig utgiver. (Et standardsett fra en utgiver kalles noen ganger en standard UNL, eller dUNL.)
Siden hvem som helst kan kjøre en validator, ligger byrden på nettverksdeltakerne for å velge et pålitelig sett. For tiden er tre utgivere (Ripple, XRP Ledger Foundation og Coil) kjent for å publisere anbefalte standardlister over validatorer av høy kvalitet, basert på tidligere ytelse, påviste identiteter og ansvarlige IT-policyer. Hver nettverksdeltaker kan imidlertid velge hvilke validatorer den velger som pålitelige og trenger ikke følge en av de tre utgiverne nevnt ovenfor.[5] Å kjøre en validator krever ingen gebyrer eller XRP. Det er sammenlignbart i kostnader med å kjøre en e-postserver når det gjelder strømbruk.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Ripple whitepaper - whitepaper.io». whitepaper.io (engelsk). Besøkt 24. mars 2022.
- ^ Godoy, Jody; Godoy, Jody (13. juli 2023). «Ripple Labs notches landmark win in SEC case over XRP cryptocurrency». Reuters (engelsk). Besøkt 16. juli 2023.
- ^ R, Elena (15. juli 2023). «JP Morgan Declares Ripple's Court Win a Crypto Industry Game-Changer». Coinpedia Fintech News (engelsk). Besøkt 16. juli 2023.
- ^ «An Explanation of Ripple’s XRP Escrow | Ripple». Ripple (engelsk). 16. desember 2017. Besøkt 24. mars 2022.
- ^ «Consensus | XRPL.org». xrpl.org (engelsk). Besøkt 24. mars 2022.
