Kronemanet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kronemanet
Kronemanet
Vitenskapelig(e)
navn
:
Periphylla periphylla
Norsk(e) navn: Kronemanet
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Nesledyr
Klasse: Stormaneter
Orden: Ringmaneter
Familie: Periphylla
Habitat: Dyphav ned til 700 meter
Utbredelse: Hele verden

Kronemanet er en manet-art som vanligvis lever i dyphavet og bare unntaksvis forekommer på grunt vann.[1] Den har en svært uvanlig livssyklus uten polyppstadium. I Norge forekommer den helt opp i vannflaten og kan skape store problemer for fiskere.[2]

Bygning og livssyklus[rediger | rediger kilde]

Som andre ringmaneter har kronemaneten er tydelig dypt flikete kant på klokken. Tentaklene sitter i innhakkene mellom flikene og er stive og tykke, vanligvis er det 12 av dem. Av farge er den rødlig, en tilpassing til livet på dypt vann. Rødfargen skuldes porfyrin, som er uspiselig for de fleste dyrearter. Selve klokken er relativt høy og konisk, og avgir bioluminescens, muligens som en advarsel om porfyrin-innholdet.[3]

Som eneste stormanet mangler kronemaneten et polyppstadium, og eggene klekker heller ikke til en planula-larve slik som hos andre maneter. Utvilingstiden er 2 til 3 månder fra gyting til de første stadiene som kan ta til seg næring.[3] Arten er langlivet og kan bli opptil 30 år gammel.[2]

Levevis[rediger | rediger kilde]

Om dagen holder kronemaneten til på dypt vann, men stiger opp om natten. Selv kort eksponering for dagslys er dødelig for yngre maneter og skadelig for eldre. Maneten produserer rødt pofyrin som forsvar mot lyset.[3] Normalt vil den aldri komme opp på så grunt vann at den vil kunne sees, men den kan tas i garn, særlig garn som står over natten, og i noen fjorder på Vestlandet der vann fra dyphavet presses opp i dagen av havstrømmene, vil den periodevis forekomme på grunt vann i så stort antall at den ødelegger for fiske etter torsk.[4] De siste årene har den spredt seg fra Sognefjorden til andre fjorder lengre nord.[1] Maneter er observert i store mengder i indre deler av Trondheimsfjorden. Dersom du befinner deg i Beitstadfjorden kan du oppleve denne maneten på dybder som er godt innenfor rekkevidde for sportsdykkere. Den kan påtreffes så grunt som 8-10m.

Selv om maneter er svært enkle dyr uten noen form for hjerne, ser det ut til at de i noen grad samarbeider i små grupper om å fange krill som er deres hovedføde.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Grydeland, I. (17. desember 2008). «Manetene kommer». Verdt å vite. NRK.no. Besøkt 11. november 2015. 
  2. ^ a b Sandmo, E. (10. november 2015). «Truende manet kan utrydde torsken». NRK.no. Besøkt 11. november 2015. 
  3. ^ a b c G., Jarms; H., Tiemann; U., Båmstedt (30. september 2002). «Development and biology of Periphylla periphylla (Scyphozoa: Coronatae) in a Norwegian fjord». Marine Biology. 141 (4): 647–657. doi:10.1007/s00227-002-0858-x. Besøkt 11. november 2015. 
  4. ^ Kaartvedt, Stein; Klevjer, Thor A; Torgersen, Thomas; Sørnes, Tom A; Røstad, Anders (2007), «Diel vertical migration of individual jellyfish ( Periphylla periphylla )», Limnol. Oceanogr. 52 (3): 975–983, DOI:10.4319/lo.2007.52.3.0975, http://www.jstor.org/stable/4499670 
  5. ^ Melteig, E. «Matematisk modell viser fordelen av å jakte i flokk». Universitetet i Oslo. Besøkt 27. november 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]