Stormaneter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Stormaneter
kompassmanet Chrysaora hyoscella
kompassmanet
Chrysaora hyoscella
Vitenskapelig(e)
navn
:
Scyphozoa
Norsk(e) navn: stormaneter
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Nesledyr
Antall arter: 200
Habitat: marin
Utbredelse: alle hav
Delgrupper:

Stormaneter er en klasse av nesledyr. De fleste veksler mellom et ukjønnet polyppstadium, og et kjønnet medusestadium. Medusene er store og frittsvømmende.

Glassmanet og brennmanet er de to mest kjente manetene i Norge.

Sammen med svampene var manetene de første skapninger som gikk over fra encellet til flercellet individ. Dette skjedde for ca. 600 millioner år siden. Maneter består av 97% vann og fordamper om de blir liggende på land. De har verken hjerne eller sentralnervesystem, bare et enkelt nervenett, med en nervering rundt kappen. Likevel er det noe som får dem til å slå følge gjennom havet og bevege seg i store stimer inn mot kysten når de vil gyte. De har bare én kroppsåpning, som fungerer både som munn-, tarm- og kjønnsåpning. En stund etter at hannens kjønnsceller har svømt inn i hunnens munn, slipper hun ut små larver samme vei. Disse finner et sted å feste seg og vokser til små polypper, som deretter snører av en tallerkenstabel av små maneter som driver av gårde med strømmen.[1]

Systematikk[rediger | rediger kilde]

Stormanetene består av ordnene begermaneter, ringmaneter, skivemaneter og lungemaneter. I en del systematiske oversikter er også kubemanetene tatt med under stormanetene og ikke skilt ut som en egen klasse.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Utviklingsstadier hos en manet

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]