Kristinelundveien 22

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°55′22″N 10°41′45″Ø

«Forbrydelsen»
Kristinelundveien 22 - 2009-08-24 at 18-49-00.jpg
Beliggenhet
Navn«Forbrydelsen»
AdresseKristinelundveien 22
StrøkFrogner
KommuneOslo
Historiske fakta
ArkitektEinar Engelstad (arkitekt)
StilretningNordisk nybarokk
Ferdigstilt1916
Bygningsdata

Kristinelundveien 22 er en monumental villa i nordisk nybarokk-stil på Frogner i Oslo designet av arkitekt Einar Engelstad og har blitt omtalt som det fremste monument over jobbetiden[1]. Bygningen har siden 1973 huset Nordisk Skibsrederforening, som er en rettshjelpforening for den nordiske og internasjonale rederibransjen.

I 1916, da skipsreder Gottfred Mauritz Bryde bygde det store grå huset fikk det kallenavnet «Forbrydelsen».[trenger referanse] Navnet reflekterte pengene skipsredere tjente på første verdenskrig samtidig som mange i Oslo slet i jobbetiden.[trenger referanse] Bygget ble benyttet av de tyske okkupasjonsmyndighetene som domstol under andre verdenskrig. Cirka 150 norske statsborgere ble dømt til døden av SS- og Polizeigericht Nord, som var navnet på domstolen.[2].

SS- og Polizeigericht Nord[rediger | rediger kilde]

Inngangen til «Forbrydelsen»
Detalj fra fasaden mot Halvdan Svartes gate

Den 25. april 1940 opprettet Himmlers jurister SS- und Polizeigericht IX. Dette skulle være en domstol, og i utgangspunktet skulle den kun dømme i interne SS- og politisaker. I september 1941 i forbindelse med Melkestreiken var Josef Terboven klar på at han trengte en domstol og ønsket å benytte SS- und Polizeigericht IX. Han søkte Heinrich Himmler om lov og Terboven fikk til svar:

SitatKjære partikamerat Terboven! Jeg er helt inneforstått med Deres forslag og stiller gjerne SS- og politiretten til disposisjon. Heil Hitler. Deres H. Himmler Sitat
– Heinrich Himmlers svar til Josef Terboven i 1941[2]

De første godkjennelsen til Himmler gikk utover var LO-advokat Viggo Hansteen og klubbformannen Rolf Wickstrøm, Terboven ønsket å statuere et eksempel, og selv om disse ikke hadde noe med Melkestreiken å gjøre, ble de dømt til døden av SS- og Polizeigericht Nord. I tillegg til dødsdommene ble flere tusen til fengsling og tukthus.[trenger referanse] Utenfor Kristinelundveien 22 sto ofte engstelige pårørende og venner og ventet på resultatet av domsavsigelsen.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Geir Thomas Risåsen (1990). ««Forbrydelsen» – jobbetidens fremste monument». Byminner. Oslo Bymuseum (3). 
  2. ^ a b Samuelsen, Ottar (2008). Det var her det skjedde: Oslo under andre verdenskrig. Oslo: Dinamo Forlag. s. 140-143. ISBN 9788280711748.  Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; navnet «urn.nb.no» er definert flere steder med ulikt innhold