Håkon Håkonsson Unge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kong Håkon IV Håkonsson og Margarete Skulesdatter med deres sønn Håkon unge (bak foreldrene), fra et psalter eid av Margrete.

Håkon Håkonsson Unge (født 11. november 1232 i Bergen, død i Tønsberg 5. mai 1257 på Munkelivklosteret i Tønsberg) var formelt norsk samkonge i årene 12401257.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Håkon Håkonsson med tilnavnet Unge var sønn av kong Håkon Håkonsson (12041263), som også ble kalt «Håkon gamle», og dronning Margrete Skulesdatter (død 1270).

Samkonge[rediger | rediger kilde]

Den norske tronarvingen Håkon Unge fikk kongsnavnet på Øyrathing den 1. april 1240, og stadfestet 12. april 1240 ved en høytidelighet i Bergen; dette var da hertug Skule gjorde opprør for å kreve den norske kongedømmet for seg selv, noe han mistlyktes med.

Håkon Håkonsson Unge overtok viktige og militære oppgaver i riksstyret. Håkon unge nevnes som «verdslig høvding» første gang i dokumenter i forbindelse med garens kroning i 1247, og han bar krone under prosesjon fra kongsgården til Kristkirken.

Så snart han ble myndig, ble han med i kongensk krets - hav var da samkonge også i gavnet. Han beseglet den 6. oktober 1250 sammen med faren en handelsavtale med Lübeck, som var representert ved Johann von Bardewik.[1]

Håkon ble gift med Rikitsa Birgersdatter av Bjälboætten i Oslo i 1251. Rikitsa var datter av den mektige svenske jarlen Birger Magnusson, grunnleggeren av Stockholm, far til to sønner som begge ble konger av Sverige og styrte selv som Sveriges reelle hersker som formynderregent fra 1248 og til sin død i 1266. Hennes mor var Ingeborg Eriksdatter.

Ekteskapet var en dynastisk allianse mellom det norske og det svenske kongedømmene og en forlengelse av fredsavtalen fra 1249 som sa «at det skulle være fred mellom Norge og Sverige, uvenner av den ene eller den andre ikke trives eller tåles i den andres rike.» Den nye norske utenrikspolitikk var blant annet å sette Danmark under press militært og politisk, og for at dette skulle funne fungere måtte stridighetene mellom Norge og Sverige bilegges.

Deres eneste barn var Sverre Håkonsson (12521261). Normalt ville lille Sverre ha vært berettiget for den norske tronen etter at Håkon Unges altfor tidlige død, kun 25 år gammel. Dette ble ikke aktuelt ettersom Sverre døde som barn kun ni år gammel. Den norske tronen gikk da uansett til Håkon Unges bror Magnus Håkonsson, kjent som Magnus Lagabøte og senere dennes sønner.

Etter 1249 deltok Håkon Håkonsson Unge regelmessig på krigstokter i grenseområdene ved Göta älv. I 1255 forhandlet han med kong Ferdinand III av Castilla om ekteskapstraktaten for hans søster Kristin. Sommeren 1256 var han i hærtog i Halland og utpå høsten tok han et stort hærfang under enda et felttog. Han kunn åpenbart føre en nokså selvstendig politikk.

I januar 1257 var det meningen at Håkon Unge skulle møte en utsending fra Ferdinands III vedrørende de spanske eksteskapsplaner for Kristin.[2] Men han syknet hen, og døde på Munkelivklosteret (Olavsklosteret) i Tønsberg 5. mai.

Han ble begravd i Hallvardskatedralen i Oslo.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Regesta Norvegica Bd. 1 Nr. 829.
  2. ^ Regesta Norvegica Bd. 1 Nr. 941 = Diplomatarium Norvegicum Bd. 5 Nr. 4