Folketingsvalget 1990
Hopp til navigering
Hopp til søk
Statsminister Poul Schlüters regjering beholdt makta etter valget.
Socialdemokratiets Svend Auken ble valgets vinner med en oppgang på over sju prosent. Han fikk likevel ikke støtte av sentrumspartiene til å danne regjering.
Folketingsvalget 1990 fant sted torsdag den 12. september 1990, litt over to år etter det siste folketingsvalget som ble avholdt 12. mai 1988. Valget ble skrevet ut 21. november 1990.[1]
Valget ble avholdt etter et sammenbrudd i forhandlingene om finanslov mellom den sittende regjeringen og Socialdemokraterne. Særlig var skattelettelser problemet. Regjeringen ville gi skattelette på 15% til de med høyest inntekt, og 5% til de med lavere inntekt, mens S ville gi mer skattelette til de med lav inntekt.[2]
Etter valget gikk Radikale Venstre ut av regjeringen, etter å ha mistet tre mandater. Poul Schlüter dannet ny mindretallsregjering med Venstre.[1]
Valgdeltakelsen var den laveste siden Folketingsvalget 1953.[1]
Resultater[rediger | rediger kilde]
| Liste | Parti | Leder | Stemmer | Mandater | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Antall | Prosent | Endring | Antall | Endring | |||||
| Danmark | |||||||||
| A | Socialdemokraterne | Svend Auken | 1 211 121 |
|
+7,6% | 69 | +14 | ||
| C | Det Konservative Folkeparti | Poul Schlüter | 517 293 |
|
−3,3 % | 30 | -5 | ||
| V | Venstre | Uffe Ellemann-Jensen | 511 643 |
|
+4,0 % | 29 | +7 | ||
| F | Socialistisk Folkeparti | Gert Petersen | 268 759 |
|
-4,7 % | 15 | −9 | ||
| Z | Fremskridtspartiet | Pia Kjærsgaard | 208 484 |
|
-2,6 % | 12 | -4 | ||
| D | Centrum-Demokraterne | Mimi Jakobsen | 165 556 |
|
+0,4% | 9 | - | ||
| B | Radikale Venstre | Niels Helveg Petersen | 114 888 |
|
-2,1% | 7 | -3 | ||
| Q | Kristeligt Folkeparti | Flemming Kofod-Svendsen | 74 174 |
|
+0,3 % | 4 | |||
| P | Fælles Kurs | Preben Møller Hansen | 57 896 |
|
−0,1 % | 0 | - | ||
| Ø | Enhedslisten | Kollektiv ledelse | 54 038 |
|
+1,7 % | 0 | - | ||
| G | De Grønne | Ingen partileder | 27 642 |
|
-0,5 % | 0 | - | ||
| E | Danmarks Retsforbund | Ib Christensen | 17 181 |
|
+0,5% | 0 | - | ||
| H | Det Humanistiske Parti | 763 |
|
- | 0 | - | |||
| – | Utenfor partiene | 10 224 |
|
+0,2% | - | - | |||
| Gyldige stemmer | 3 239 662 | 175 | – | ||||||
| Blanke og andre ugyldige | 25 758 | ||||||||
| Avgitte stemmer | 3 265 420 | Deltagelse:82,8 % – stemmeberettigede: 3 941 666 | |||||||
| Grønland | |||||||||
| – | Siumut | 8 272 |
|
+2,7% | 1 | 0 | |||
| – | Atassut | 7 087 |
|
-2,1% | 1 | 0 | |||
| – | Inuit Ataqatgiit | 3 281 |
|
-0,3 % | 0 | 0 | |||
| – | Utenfor partiene | 333 |
|
+1,7% | 0 | - | |||
| Gyldige stemmer | 19 339 | 2 | – | ||||||
| Blanke og andre ugyldige | 741 | ||||||||
| Avgitte stemmer | 20 080 | Deltagelse: 50,8% – stemmeberettigede: 39 511 | |||||||
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Folketingsvalget 1990. danmarkshistorien.dk
- ^ Fra KVR til KV. Den Store Danske
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
 | Folketingsvalg etter 1849-grunnloven |  | |
|---|---|---|---|
| Folketingsvalg etter 1866-grunnloven | |||
| Folketingsvalg etter 1915-grunnloven | 1918 · april 1920 · juli 1920 · september 1920 · 1924 · 1926 · 1929 · 1932 · 1935 · 1939 · 1943 · 1945 · 1947 · 1950 · april 1953 | ||
| Folketingsvalg etter 1953-grunnloven | |||
Se også: Liste over Danmarks regjeringer | |||