Kraftverkene i Orkla

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kart over kraftverkene med vassdrag og tunneler.

Kraftverkene i Orkla er et system av vannkraftverk som utnytter vannføring og fallhøyder i Orklavassdraget med bielver. Nedbørsfeltet ligger i Oppdal, Tynset, Meldal, Rennebu og Orkdal kommuner.

Kraftverkene i Orkla DA er selskapet som ble opprettet med formål å utbygge Orklavassdraget, det ble vedtatt opprettet 1973 av Hedmark Kraftverk, Sør-Trøndelag Kraftselskap og Trondheim Elektrisitetsverk. Fellesselskapet fikk navnet Kraftverkene i Orkla (KVO). Konsesjonssøknad for samlet utbygging ble levert NVE i januar 1975 (første søknad for begrenset utbygging av Orkla/Grana i 1971), og godkjent av Stortinget i mai 1978 (tillatelser til noen endringer i planene ble gitt årene etter). Den planglagte neddemmingen av landområder skapte strid og det ble demonstrasjoner blant annet i Innerdalen i Kvikne i 1980. Utbyggingen kostet i alt 2737 millioner kroner (i 1985), medregnet kraftlinjer, noe som er omtrent 14 % over opprinnelige budsjett. Selve kraftverkene sto for omtrent halvparten av byggekostnadene, mens regulering utgjorde en firedel.[1] Kraftverkene gir en samlet årsproduksjon på omkring 1.300 GWh. Utbyggingen omfattet fem magasiner, 100 km tunneler, og 100 km veier. Det gikk med over 5000 årsverk arbeidsinnsats i byggingen, mens det kreves om lag 30 personer til løpende drift av kraftverkene.[2]

Orkla ved Vollan i Kvikne.

Fra 1978 til 1985 ble fem kraftverk langs Orkla satt i drift. Driftssentralen ble bygd 1982 og ligger på Berkåk i Rennebu, teknisk operatør er TrønderEnergi. Produksjonen i et middelår er 1250 millioner kWh. Investeringskostnaden ved utbyggingen var 3,10 kr/kWh (i 1986 korrigert for konsumprisindeks og kapitalkostnader i byggeperioden). Utbyggingen medførte neddemming av arealer og redusert vannføring i elvene. Utbyggingen omfattet Ulset, Litjfossen, Brattset, Grana og Svorkmo kraftverker. Anlegg av tunneler ble blant annet utført med fullprofil boremaskiner på opp mot 4,5 m. Magasinene er utført både som steinfyllingsdammer (f.eks. Falningsjøen) og betongdammer (f.eks. Sverjesjøen). Svorkmo kraftverk har ikke reguleringsmagasin, men tar vann direkte fra Orkla. Svorkmo kraftverk skulle blant annet bidra til å hindre at økt vannføring fra kraftverkene lenger oppe skulle skape isproblemer. Kraftverk nedstrøms utnytter vannføring fra kraftverk lenger opp i vassdraget slik at Svorkmo kraftverk kan utnytte vann fra alle kraftstasjonene ovenfor. Det totale nedbørsfeltet er 2642 km2 og det totale årlige tilsiget er 1833 millioner m2 vann.[1]

Utbyggingen medførte reduserte vannføring i sideelver og endret vannføring i selve Orkla. Reguleringsmagasinene førte også til neddemming av følgende områder (dekar i tillegg til naturlige innsjøer): Falningssjøen 1900 dekar, Sverjesjøen 350 dekar, Innerdalen 6500 dekar, Nerskogen 6900 dekar, totalt havnet over 15.000 dekar mark under vann. Neddemmingene innebar også flytting av 13 setre, 3 naust og 23 hytter.[2]

Kraftverk[rediger | rediger kilde]

Brattset kraftverk i Trøndelag

Kraftverkene i Orkla omfatter nedbørfelt, magasin, tunneler og stasjoner i Hedmark og Trøndelag fylker:[1]

Kraftverk Årsproduksjon GWh Effekt MW Fallhøyde meter Magasiner Volum mill. m3 Nedbørfelt km2 Merknad
Ulset 140 35 325 Falningsjøen og Sverjesjøen 132 225
Litjfossen 160 75 289 Innerdalsdammen 153 383
Brattset 400 80 273 Storfossdammen 2 1041 Utnytter vann fra Ulset og Litjfossen, totalt nedbørsfelt
Grana 280 75 462 Granasjøen 139 292
Svorkmo 270 55 99 (ikke magasin) 0 2642 Inntak direkte fra Orkla, nedbørsfelt omfatter vassdraget og kraftverkene ovenfor
Sum 1250 320 426 2642

Eierstruktur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Kraftverkene i Orkla (1986): Orkla-utbyggingen. En oversikt over utbyggingen og kostnadene. Berkåk, 1986.
  2. ^ a b Kraftverkene i Orkla: Utbygging av Orklavassdraget (udatert hefte).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]