Kraftverkene i Orkla
| Kraftverkene i Orkla | |||
|---|---|---|---|
| Org.form | Ansvarlig selskap med delt ansvar | ||
| Org.nummer | 947576283 | ||
| Bransje | Kraftproduksjon | ||
| Etablert | 14. februar 1974[1] | ||
| Eier(e) | Statkraft Energi[2] TrønderEnergi Kraft[2] Hafslund Kraft Innlandet[2] | ||
| Eierandel i | Brattset kraftverk Ulset kraftverk Grana kraftverk Litjfossen kraftverk Svorkmo kraftverk | ||
| Hovedkontor | Trondheim[1] | ||
| Land | Norge | ||
| Antall ansatte | 0[3] (2019) | ||
Kraftverkene i Orkla er et system av vannkraftverk som utnytter vannføring og fallhøyder i Orklavassdraget med bielver. Nedbørsfeltet ligger i Oppdal, Tynset, Rennebu og Orkland kommuner.
Kraftverkene i Orkla DA er selskapet som ble opprettet med formål å utbygge Orklavassdraget, det ble vedtatt opprettet 1973 av Hedmark Kraftverk, Sør-Trøndelag Kraftselskap og Trondheim Elektrisitetsverk[trenger referanse]. Fellesselskapet fikk navnet Kraftverkene i Orkla (KVO). Konsesjonssøknad for samlet utbygging ble levert NVE i januar 1975. Den første søknad for begrenset utbygging av Orkla/Grana ble levert allerede 1971. Konsesjonssøknaden ble godkjent av Stortinget i mai 1978 og tillatelser til noen endringer i planene ble gitt årene etter[trenger referanse]. Den planlagte neddemmingen av landområder skapte strid og det ble demonstrasjoner blant annet i Innerdalen i Kvikne i 1980.
Utbyggingen kostet i alt 2 737 millioner kroner (i 1985), medregnet kraftlinjer, noe som er omtrent 14 % over opprinnelige budsjett. Selve kraftverkene sto for omtrent halvparten av byggekostnadene, mens regulering utgjorde en firedel.[4] Kraftverkene gir en samlet årsproduksjon på omkring 1 300 GWh. Utbyggingen omfattet fem magasiner, 100 km tunneler, og 100 km veier. Det gikk med over 5 000 årsverk arbeidsinnsats i byggingen, mens det kreves om lag 30 personer til løpende drift av kraftverkene.[5]
Fra 1978 til 1985 ble fem kraftverk langs Orkla satt i drift. Driftssentralen ble bygd 1982 og ligger på Berkåk i Rennebu, teknisk operatør er TrønderEnergi. Produksjonen i et middelår er 1 250 millioner kWh. Investeringskostnaden ved utbyggingen var 3,10 kr/kWh (i 1986 korrigert for konsumprisindeks og kapitalkostnader i byggeperioden). Utbyggingen medførte neddemming av arealer og redusert vannføring i elvene. Utbyggingen omfattet Ulset, Litjfossen, Brattset, Grana og Svorkmo kraftverker. Anlegg av tunneler ble blant annet utført med fullprofil boremaskiner på opp mot 4,5 m. Magasinene er utført både som steinfyllingsdammer (f.eks. Falningsjøen) og betongdammer (f.eks. Sverjesjøen). Svorkmo kraftverk har ikke reguleringsmagasin, men tar vann direkte fra Orkla. Svorkmo kraftverk skulle blant annet bidra til å hindre at økt vannføring fra kraftverkene lenger oppe skulle skape isproblemer. Kraftverk nedstrøms utnytter vannføring fra kraftverk lenger opp i vassdraget slik at Svorkmo kraftverk kan utnytte vann fra alle kraftstasjonene ovenfor. Det totale nedbørsfeltet er 2 642 km² og det totale årlige tilsiget er 1 833 millioner m² vann.[4]
Utbyggingen medførte reduserte vannføring i sideelver og endret vannføring i selve Orkla. Reguleringsmagasinene førte også til neddemming av følgende områder (dekar i tillegg til naturlige innsjøer): Falningssjøen 1 900 dekar, Sverjesjøen 350 dekar, Innerdalen 6 500 dekar, Nerskogen 6 900 dekar, totalt havnet over 15 000 dekar mark under vann. Neddemmingene innebar også flytting av 13 setre, 3 naust og 23 hytter.[5]
Kraftverk
[rediger | rediger kilde]
Kraftverkene i Orkla omfatter nedbørfelt, magasin, tunneler og stasjoner i Innlandet og Trøndelag fylker:[4]
| Kraftverk | Årsproduksjon GWh | Effekt MW | Fallhøyde meter | Magasiner | Volum mill. m³ | Nedbørfelt km² | Merknad |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Ulset | 140 | 35 | 325 | Falningsjøen og Sverjesjøen | 132 | 225 | |
| Litjfossen | 160 | 75 | 289 | Innerdalsdammen | 153 | 383 | |
| Brattset | 400 | 80 | 273 | Storfossdammen | 2 | 1 041 | Utnytter vann fra Ulset og Litjfossen, totalt nedbørsfelt. |
| Grana | 280 | 75 | 462 | Granasjøen | 139 | 292 | |
| Svorkmo | 270 | 55 | 99 | (ikke magasin) | 0 | 2 642 | Inntak direkte fra Orkla ved Bjørsetdammen i Meldal, fra Raubekken på Løkken Verk og elva Svorka ved Svorkmo. Nedbørsfelt omfatter vassdraget og kraftverkene ovenfor. |
| Sum | 1 250 | 320 | 426 | 2 642 |
Eierstruktur
[rediger | rediger kilde]- Statkraft Energi AS 48,6 %
- TrønderEnergi AS 35,0 %
- Hafslund Eco Vannkraft Innlandet (tidligere Eidsiva vannkraft AS) 12,0 %
- Nord Østerdal Kraftlag Andelsverk 4,4 %
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b www.proff.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c w2.brreg.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://www.proff.no/selskap/kraftverkene-i-orkla/rennebu/energiforsyning/IFO5UJF00BD-1/.
- ^ a b c Kraftverkene i Orkla (1986): Orkla-utbyggingen. En oversikt over utbyggingen og kostnadene. Berkåk, 1986.
- ^ a b Kraftverkene i Orkla: Utbygging av Orklavassdraget (udatert hefte).