Korsblomstmøll

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Korsblomstmøll
kålmøll (Plutella xylostella).
kålmøll (Plutella xylostella).
Vitenskapelig(e)
navn
:
Plutellidae
Guénée, 1845
Norsk(e) navn: korsblomstmøll
Hører til: Yponomeutoidea, Ditrysia, Heteroneura,
sommerfugler,
insekter
Antall arter: ca. 200, 10 funnet i Norge
Habitat: terrestrisk, larvene på planter
Utbredelse: alle verdensdeler utenom Antarktis
Delgrupper:

Korsblomstmøll (Plutellidae) er en gruppe av sommerfugler som for det meste har spesialisert seg på å leve på planter i korsblomstfamilien (Brassicaceae). Dette er den eneste sommerfugl-familien som har spesialisert på denne plantefamilien, som forsvarer seg ved sennepsoljer og andre irriterende kjemikalier. Enkelte lever også på kapersfamilien (Capparidaceae). Den vanligste og best kjente arten er kålmøll (Plutella xylostella), som kan gjøre en del skade på kål. Denne er en av Norges aller vanligste sommerfugler, og er en av ganske få arter som er registrert fra samtlige fylkesdeler av Aarvik m.fl.(2000). Det er beskrevet noe over 200 arter fordelt på en lang rekke slekter, der de fleste bare omfatter én eller to arter. Den dominerende slekten er Plutella med omtrent 60 kjente arter. Korsblomstmøllene ble tidligere regnet til den store familien spinnmøll (Yponomeutidae), og det er fortsatt noe tvil om en del slekter bør plasseres her, eller i de nærstående familiene Yponomeutidae, Ypsolophidae eller Acrolepiidae.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små, slanke, vanligvis grå eller brunaktige møll. Hodet har lange, fremstrakte labialpalper, antennene er tynne, trådformede og omtrent halvparten så lange som forvingene. Forvingene er avlange, gjerne noe tilspissede ytterst, med lange hårfrynser rundt bakhjørnet. Bakvingene er tynne, bleke, vanligvis forholdsvis brede og avrundede med middels lange hårfrynser. De lysegrønne larvene kan blant annet kjennes på uvanlig lange vorteføtter på bakkroppen. Larvene kalles gjerne kålorm eller kålmark.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Disse møllene er spesialiserte på korsblomstfamilien (Brassicaceae) og den nærbeslektede kapersfamilien (Capparidaceae). Larvene lever enten som minerere inne i blader eller i stengler, eller i spinn utenpå bladene. Kålmøll (Plutella xylostella) er meget utbredt og vanlig. De fleste av de andre artene er mer uvanlige, for eksempel den meget like Plutella haasi som går på rublom og bare er funnet i høyfjellet i Midt-Norge.

Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

Treliste
  • Ordenen Sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
    • Gruppen Glossata – Homoneura
      • Gruppen Coelolepida
        • Gruppen Myoglossata
          • Gruppen Neolepidoptera
            • Gruppen Heteroneura
              • Gruppen Eulepidoptera
                • Gruppen Ditrysia
                  • Overfamilien Yponomeutoidea
                    • Familien Korsblomstmøll, Plutellidae
                      • Slekten Plutella Schrank, 1802 – ca. 60 arter
                      • Slekten Rhigognostis Staudinger, 1857
                        • Rhigognostis senilella (Zetterstedt, 1839)
                        • Rhigognostis annulatella (Curtis, 1832)
                        • Rhigognostis schmaltzella (Zetterstedt, 1839)
                        • Rhigognostis incarnatella (Steudel, 1873)
                        • Rhigognostis kuusamoensis Kyrki, 1989
                      • Slekten Eidophasia Stephens, 1842 – 16 arter
                        • Eidophasia messingiella (Röslerstamm, 1840)
                      • Slekten Orthenches – 27 arter, mange i Australia
                      • Slekten Proditrix – 10 arter, ikke i Nord-Europa

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]