Kontrafaktisk historie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Kontrafaktisk historie (av latin: contra facta = i motsetning til det som skjedde) er en metode i historiefaget og fortellergrep benyttet i historiske romaner. Et kontrafaktisk spørsmål er å spørre hvordan historien ville utviklet seg dersom en historisk hendelse hadde gått annerledes.

Typiske ekspempler er spørsmålet om hva som ville skjedd dersom Adolf Hitler ble drept i 20. juli-attentatet i 1944, eller hvordan invasjonen av Norge ville utviklet seg dersom «Blücher» ikke ble senket den 9. april 1940. Hensikten med kontrafaktisk historie er å vurdere betydningen av den historiske hendelsen man endrer.

Historikere er ofte forsiktige med å diskutere kontrafaktisk historie fordi det prinsipielt er umulig å vite hva som hadde skjedd om utviklingen hadde gått i en annen retning, derfor regnes kontrafaktiske resonnement heller til å være spekulasjoner enn vitenskap. Et kjent unntak er økonomihistorikeren Robert Fogel som i 1964 skrev en bok hvor han ved hjelp av økonomiske analyser forsøkte å anslå betydningen av 1800-tallets jernbaneutbygg for økonomien ved å sammenligne med en hypotetisk utvikling hvor kanaltransport hadde vært utbygd i stedet.[1] For økonomer har kontrafaktisk historie visse likheter med bruk av scenarier som brukes i økonomiske analyser.

Etter at den britiske historikeren Niall Ferguson i 1997 var redaktør for en samling essays med Virtual History, ble det økt oppmerksomhet om sjangeren også fra faghistorikeres side. I kjølvannet av suksessen til Virtual history har den danske historikeren Rasmus Dahlberg og den norske historikeren Øystein Sørensen skrevet bøker i sjangeren.

Iblant benytter skjønnlitterære forfattere seg av kontrafaktisk historie som et fortellergrep, spesielt for å skape mer originale bakgrunnshistorier for historiske romaner og krimhistorier. For eksempel skrev Robert Harris krimromanen Fedreland (1964) med et handlingsforløp som stemmer overens med den faktiske historien frem til 1942, men legger til grunn kontrafaktiske data om tiden etter. Grunnpremisset i det kontrafaktiske scenarioet i boken er at Nazi-Tyskland seiret i andre verdenskrig.[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Øystein Sørensen: Historien om det som ikke skjedde : Kontrafaktisk historie, Aschehoug, Oslo 2004

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Robert Fogel Railroads and American Economic Growth: Essays in Econometric History
  2. ^ Robert Harris Fedreland 1992 ISBN 82-02-13920-1

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]