Kongens nyttårstale
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Monarkiet i Norge |
|
Norges statsråd • Hoffet • Garden • Kronregaliene • St. Olavs Orden • Fortjenstordenen • Kongens fortjenstmedalje • Nyttårstale • «Alt for Norge» • Kongesangen • Kongeflagget |
| Kongehuset |
|
Harald V • Sonja • Haakon • Mette-Marit • Ingrid Alexandra |
| Kongerekken |
|
Haakon VII • Maud • Olav V • Märtha • Arvefølgen • Valgspråk • Huset Glücksburg • Mausoleet |
| Kongens boliger |
|
Slottet • Bygdøy • Oscarshall • Skaugum • Kongsseteren • Prinsehytten • Gamlehaugen • Stiftsgården • Ledaal • Kongeskipet |
| Andre familiemedlemmer |
Kongens nyttårstale er en tale den norske kongen holder til folket hver nyttårsaften. Talen overføres i radio og fjernsyn.
Historikk
[rediger | rediger kilde]Kongens nyttårstale har en lang tradisjon.[1] Allerede kong Haakon 7. holdt nyttårstale i kringkastingen og hilste sitt folk ved inngangen til et nytt år. Etter hvert som kronprins Olav vokste til, fikk også han denne oppgaven. Han holdt sin første nyttårstale gjennom radio i 1935. Påkjenningen fra andre verdenskrig var stor på kong Haakon, og fra 1946 vekslet kongen, kronprinsen og kronprinsessen om å holde disse talene. I kong Olavs regjeringstid var det han alene som hadde oppgaven. Han gjorde dem også mer personlige i form og tema med årene. Fra 1965 ble talene også overført i fjernsynet. Ved kong Olavs sykdom måtte kronprins Harald i ilden, og da han som konge ble syk, ble det kronprins Haakon som fikk oppgaven.
I Nyttårstalen 2006 kom Kong Harald inn på menneskeverd og kamp mot korrupsjon, og han fremhevet arbeidet som de mange humanitære organisasjonene gjør nasjonalt og internasjonalt.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ kontor, Statsministerens (30. desember 2016). «71 år med nyttårstaler». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 19. januar 2021.