Kongelige biler i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kongelige biler i Norge er biler som formelt er registrert på Det kongelige hoff, som regel omtalt som eid av kongen i Norge. Ofte omtales også andre biler som kongelige. Dette er primært biler som har vært eid av Det kongelige hoff, og som er kjøpt eller overtatt av privatpersoner eller museer.

Fra kong Haakons hjemkomst etter krigen 7. juni 1945 sammen med kronprinsesse Märtha. Max Manus på passasjersetet foran.
Et av kjennemerkene til kongens biler

Historie[rediger | rediger kilde]

Biler[rediger | rediger kilde]

Kong Haakon var første norske monark som anskaffet seg bil. I 1913 skaffet han seg en Minerva Torpedo.[1] Samtidig fikk man et nytt system for kjennemerke for motorkjøretøy, og Det kongelige hoff fikk tildelt skiltnumrene fra A-1 til A-10. Senere, mellom 1923 og 1925, fikk hoffet også tildelt skiltnumrene mellom A-10 og A-20.[2]

Ved besøk utenfor Østlandsområdet pleide Kongen å benytte C-1. Dette ble satt på bilene som til vanlig hadde A-skilt, for eksempel ved signingen av kong Olav V i 1958.

Signing av kong Olav i 1958. Her er Buick 1939, vanligvis på A-1, for anledningen med C-1.

Kongen hadde frem til 2011 en egen bil stående i Bergen med registreringsnummer O-1 . Den siste bilen var en 1970 Lincoln Continental. Kong Haakon hadde også en egen kongebil i Bergen – en Humber Pullman 1951-modell. Bilene sto på Kongens residens i Bergen når de ikke var i bruk. Begge bilene eies i dag av Bergen Veteranvogn Klubb, og er utstilt på Bergens Tekniske Museum.

Bilskilter[rediger | rediger kilde]

Tidligere benyttet Kronprins Olav og Kronpinsesse Märtha bilskiltene C-1, C-2, C-3 og C-4 når de representerte kongehuset. A-skiltene var da forbeholdt kongen og dronningen. Kronprins Harald og Kronprinsesse Sonja benyttet også skiltet C-2 på sin Volvo limousin.

Dagens biler[rediger | rediger kilde]

Det kongelige hoff har ti biler registrert med «A-skilter»:

Skilt Bil Spesifikasjoner Årsmodell Farge
A-1 Buick Roadmaster Lengde 505 cm, bredde 190 cm 1939 Sort
A-2 Audi A8 L (Extended) Lengde 636 cm, bredde 195 cm. 2995 cm³. 228 kw (310 hk) 2015 Blå
A-3 Volvo S90[3]T8 Hybrid 2022 Blå
A-4 Packard Lengde 600 cm, bredde 188 cm 1945 Sort
A-5 Lincoln Continental Lengde 562 cm, bredde 203 cm. 7 577 cm³ 1966 Sort
A-6 Mercedes EQS 580 4Matic[4] Lengde 522 cm, bredde 192cm, 1047 HK 2022 Blå
A-7 Binz Limousine - Lengde 541,4 cm, bredde 185,4 cm, 225 KW (306 hk) 2013 Blå
A-8 BMW i7 XDrive60 Lengde 539 cm, bredde 195 cm, 571 HK 2022 Blå
A-9 Jaguar I-pace Lengde 468, Bredde 201 cm 2021 Blå
A-10 Mercedes[5] EQV 2021 Blå

A-3311 brukes av kongens nærmeste ansatte i kortesjer, primært en Mercedes V-klasse. Foruten de spesielle kongelige kjennemerkene har de fleste av bilene også sivile kjennetegn. Disse benyttes til og fra offisielle arrangementer når de ikke transporterer kongelige personer. Kong Harald har også benyttet Dronningens limousine A-7 med ordinære Oslo-skilter når han har blitt kjørt til og fra Rikshospitalet.

Fra 2012 har kongen delvis gått over til å lease biler i stedet for å eie dem selv.[6] Dette gjelder ikke de offisielle A-bilene (bortsett fra A-6), kun biler som brukes av ansatte på slottet.

A-1[rediger | rediger kilde]

A-1 Buick Roadmaster 1939 i Dronning Sonja KunstStall 1923–1924.

Bilen er sammen med kongefamilien selve symbolet på slutten av andre verdenskrig. Det var denne bilen som tok kongen og kronprinsesse Märtha fra honnørbryggen til Slottet ved hjemkomsten den 7. juni 1945. Kong Olav benyttet bilen i forbindelse med signingen i 1958, og kong Harald og dronning Sonja i anledning signingen i 1991. Bilen ble i 2020 brukt den 17. mai av kong Harald. Ved flere anledninger har bilen blitt lånt ut til museer - sist til Trondheim i forbindelse med utstillingen «Fra Berliner til Buick. Kongelige kjøretøyer 1905–45».[7]

A-2[rediger | rediger kilde]

Fra og med 2015 er A-2 en Kingsize Audi A8 L. Forrige var en Mercedes E-klasse, ombygd av firmaet Binz. Bilen benyttes generelt av kongen til offisielle anledninger. Det finnes også en Cadillac fra 1997 som har vært brukt som A-2. Denne er avregistrert, men fortsatt i kongehusets eie.

Kongens A-2. Slottets hovedbil fra 2015

A-3[rediger | rediger kilde]

A-3 er tidligere A-2, en Binz Limousin fra 2012. Den benyttes av kronprinsparet når de representerer sammen eller hver for seg. Kronprinsessen benytter primært A-6 når hun representerer alene. A-3 brukes også ved offisielle statsbesøk. Det har vært flere Volvoer som har blitt benyttet som A-3 tidligere.

A-3 kronprinsparets offisielle limousin

A-4[rediger | rediger kilde]

En Packard fra 1945 bærer skiltet A–4. Denne ble kjøpt av Kong Haakon i London under andre verdenskrig. Dette er den eneste bilen som fortsatt er i Kongehusets eie som ble kjøpt av Kong Haakon. Den var i bruk fram til for kort tid siden, for å hente ambassadører som skulle til Kongen for å avlevere sine akkreditiver i høytidelig audiens.

A-5[rediger | rediger kilde]

Dette er ved siden av A–1 den mest kjente av kongebilene, og er den eneste av kongens biler som først har vært kongelig, deretter overdratt til private, for så igjen å bli kongelig.

Bilen er en 1966-modell Lincoln Continental Convertible. Ryktet skal ha det til at kong Olav fikk bilen som gave under et offisielt besøk i USA høsten 1965. Slottet kan imidlertid opplyse at kjøretøyet ble ervervet på ordinært vis. 22. april 1965 var den ferdig registrert på A-5.

Bilen ble ikke brukt mye, men har hatt æren av å stå for brudetransporten ved to kongelige bryllup: transporten av daværende kronprins Harald og kronprinsesse Sonja i 1968, og dagens kronprinspar i 2001.

På det tidlige 90-tallet ble bilen til manges sorg solgt til private. Først fikk bilen på skiltene DH11111, senere veteranskiltet A-55. Også under kronprinsbryllupet i 2001 var bilen privat eid og hadde A-55, men dispensasjon ble gitt til å bruke A-5 på bryllupsdagen.

Slottet kjøpte bilen tilbake igjen i november 2002, og bilen har nå ordinært A-5.[8]

A-6[rediger | rediger kilde]

En 2022 BMW i7 som brukes av kronprinsparet, gjerne når en av dem representerer alene.

A-7[rediger | rediger kilde]

Dronning Sonjas offisielle bil. En Mercedes-Benz fra 2014, bygget om av firmaet Binz. Tidligere bil med skiltet A-7 har vært en grønn Cadillac Superior Royal, som var i tjeneste fra 1997 til Dronningen fikk ny bil i 2014.

A-8[rediger | rediger kilde]

En Mercedes EQS som brukes av Kronprinsparet

A-9[rediger | rediger kilde]

Prinsesse Astrids offisielle nummer. Prinsesse Astrid ble tildelt skilt A-9 da hun fikk sertifikat. Hun har tidligere kjørt flere Volvoer og Saaber. Prinsesse Astrid eier sin bil privat og bruker ordinære skilter når hun ikke er på offisielle oppdrag. Prinsessen kjøres av en gardist som er vernepliktig. Dagens bil man ved offisielle anledninger kan se med skiltet A-9 er en Jaguar I-Pace 2021-modell. Prinsessen ønsker alltid å sitte foran i bilen, da hun blir bilsyk av å sitte bak.

Kongefamilien privat[rediger | rediger kilde]

Bilene med de kongelige kjennemerkene brukes kun i offisielle sammenhenger. Privat kjører kongen og medlemmer av kongefamilien med ordinære kjennemerker. Kongen har en hybridutgave av en BMW 7-serie (registreringsnummer C-570, som kongen har benyttet siden 60-tallet på alle sine private biler), dronningen en Volvo XC60 (leaset). Dronningen benytter i dag vanlige skilter, men har benyttet C-1285 på alle sine biler (primært Volvoer og Saaber) frem til 1990-tallet. Kronprinsparet benytter en Lexus og en Tesla, begge med vanlige skilt. Kronprinsens Tesla har benyttet registreringsnummer A-6 ved enkelte anledninger.

Kong Olav hadde også eget registreringsnummer han benyttet på alle sine privatbiler, A-459.

Skilttype[rediger | rediger kilde]

A - 1

Kongens skilt er av typen J med sort skrift på hvit bakgrunn.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Kongelige kjøretøy på Jæren». www.kongehuset.no (norsk). 7. november 2013. Besøkt 26. juni 2023. «Da Kong Haakon og Dronning Maud flyttet inn på Slottet i 1905 var det verken vogner eller hester igjen etter unionsoppløsningen. Kjøretøy for galla, offisielle og private anledninger måtte anskaffes på nytt, og noe av dette kan nå ses på Jærmuseet. | Det kan også Kong Haakons første bil, en Minerva, og en Lincoln som ble brukt under flukten da Tyskland angrep Norge i april 1940.» 
  2. ^ «Kjøretøyopplysninger Statens vegvesen». Arkivert fra originalen 15. februar 2014. Besøkt 12. januar 2014. 
  3. ^ «Volvo S90 Limousin: Flere nyheter - sjekk kronprinsparets nye bilpark». TV 2 (norsk). 28. desember 2022. Besøkt 12. mai 2023. 
  4. ^ Sæbø, Håkon; Groth, Michael (29. desember 2022). «Dette er Kong Haralds nye elbil». www.finansavisen.no (norsk). Besøkt 12. mai 2023. 
  5. ^ «Kongefamilien kvitter seg med fossilbilene – har fått flere nye elbiler». www.vg.no. 5. januar 2023. Besøkt 12. mai 2023. 
  6. ^ Sættem, Johan B. (10. april 2012). «Millionoverskudd for Kong Harald». NRK. Besøkt 26. juni 2023. «Men Kongen har også tjent penger på å selge ut deler av bilparken, skriver hoffsjefen i årsberetningen. | Årsaken er at Kongen delvis har gått over til å lease biler i stedet for å eie dem selv.» 
  7. ^ «Fra Berliner til Buick». www.kongehuset.no (norsk). 3. juni 2013. Besøkt 26. juni 2023. 
  8. ^ «Haakon og Mette-Marit giftet seg med "lånte" bilskilter». TV 2 (norsk). 29. april 2011. Besøkt 26. juni 2023. 

Kilder[rediger | rediger kilde]