Kolonisering av Venus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Venus

Kolonisering av Venus er en tenkt prosess som ikke har funnet sted i virkeligheten. Begrepet innebærer at mennesker bosetter seg på planeten Venus.

Siden romalderen ble innledet, har man spekulert i om Venus er et mulig mål for en menneskelig kolonisering i det indre solsystemet. Oppdagelsen av Venus' svært ugjestmilde atmosfære har imidlertid ført til at disse tankene betraktes som avleggs av mange, og fokus har blitt flyttet til Mars og månen. Nylig har man imidlertid undersøkt muligheten for å begynne kolonisere Venus i det øvre skylaget, som har mer tolererbare forhold, for deretter å ta seg nedover mot overflaten når man er klar. En eventuell kolonisering av Venus ligger imidlertid svært langt frem i tid på grunn av de tekniske vanskelighetene dette ville medføre. Det er også uavklart hva de umiddelbare fordelene med en slik kolonisering ville være i forhold til andre tenkbare mål.

Fordeler[rediger | rediger kilde]

Venus har åpenbare likheter med jorden som kanskje gjør en kolonisering enklere enn andre mulige mål. Disse likhetene, og dens nærhet, har gjort at man kaller den vår «søsterplanet».[1]

Venus er lik jorden både i størrelse og masse, noe som resulterer i at Venus og jorden har nesten lik gravitasjon (0,904 g sammenlignet med jordens 1g). De fleste av de andre målene som har blitt foreslått for kolonisering vil skade mennesker etter et langt opphold. Mennesker som derimot ble født på Venus ville kunne tilpasse seg jordens tyngdekraft uten problem.

I Venus' øvre atmosfære, i en høyde på ca. 50 km, vil trykk og temperatur være relativt like som på jorden (1 bar og 0–50 °C).[2] Denne regionen er også rik på solenergi. Det dannes ca. 2610 watt per kvadratmeter i den øvre delen av Venus' atmosfære; det er 1,9 ganger mer enn på jorden. Etter månen er Venus også det nærmeste større himmellegemet sett fra jorden. Dette gjør transport og kommunikasjon enklere enn for de fleste andre steder i solsystemet.

Bakdeler[rediger | rediger kilde]

Venus har også en rekke betydelige utfordringer for kolonisering av mennesker:

Venus' overflate er ekstremt varm med temperaturer rundt 500 °C ved ekvator, høyere enn smeltepunktet for bly Det atmosfæriske trykket på overflaten er nesten 90 ganger større enn på jorden; dette trykket tilsvarer trykket én kilometer under vann. Vann, i alle former, er tilnærmet fraværende. I atmosfæren finnes det ikke oksygen. Den består hovedsakelig av karbondioksid i giftige mengder – og de synlige skyene består av svovelsyre og en liten andel svoveldioksid.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Giles Sparrow. Venus, s 34. Hong Kong: Cassell Illustrated (2003). ISBN 1-84403-404-6
  2. ^ Nancy Atkinson (16. juli 2008). «Colonizing Venus With Floating Cities». Universe Today. Besøkt 19. juli 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]