Koboltblå

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Koboltblått
 
Fargekoder
Hex triplett#0047AB
RGB
(r, g, b)
(0, 71, 171)
CMYK
(c, m, y, k)%
(100, 58, 0, 33)
HSV
(h, s, v)
(215°, 100%, 67%)
%: %Prosent farvemetning [0–100  prosent]

Koboltblå er en kjølig, lett blek blåfarve, som historisk ble utvunnet fra mineralet kobolt. Blaafarveværket i Norge var under Benjamin Wegners ledelse i første del av 1800-tallet verdens største produsent av koboltblått. Farven ble meget brukt i glass- og porselensmaling og i papirindustrien (til bleking av papir). Allerede på 1700-tallet havnet noe av Blaafarveværkets produksjon og eksport i Kina eller Japan. Koboltblått brukes dessuten meget av kunstnere.

Egenskaper og bruk[rediger | rediger kilde]

La Yole, Auguste Renoir (ca 1879). Koboltblått og blyhvitt er her brukt for det blå vannet.[1]

Pigmentet har utmerket lysekthet og har høy motstandskraft mot innvirkning av luft, syre og alkalier. Det tåler også høy varme svært godt og benyttes derfor gjerne til keramikk og porselensglasurer.

Ved tilsetning av noe sinkoksid får fargen en mer rent blå eller grønnaktig nyanse.

På grunn av sin høye pris er fargen etterhvert blitt fortrengt syntetisk ultramarin, slik at den nå kun benyttes som keramisk farge og i kunstnerfarger.

Ettersom pigmentet utgjøres av krystaller med spinellstruktur, har kobolt her ikke tilstrekkelig biotilgjengelighet for at det skal anses som giftig.[2]

Uttrykket koboltblått benyttes i blant også for andre koboltbaserte pigmenter som coelinblå og smalt.[3]

Beslektede pigmenter[rediger | rediger kilde]

Kobolt(II)- og aluminium(III)-oksider inngår i ytterligere noen pigmenter, der man delvis ersstatter dem med sink(II)- respektive krom(III)-oksider før kalsinering i høy temperatur. Også disse er stabile spinellpigmenter.[4][5]

  • C.I. Pigment Blue 36 – Co(Al,Cr)2O4
    En del aluminium er her erstattet av krom. Pigmentet har en tydeligere tendens mot grønt og markedsføres ikke sjelden som coelinblått, selv omn dette ikke er dets originalpigment.
  • C.I. Pigment Blue 36:1 – (Zn,Co)(Al,Cr)2O4
    En variant av PB36, der en del kobolt erstattes av sink. Det kan også markedsføres som coelinblått, men det finnes mer rødskiftende varianter.
  • C.I. Pigment Blue 72 – (Zn,Co)Al2O4
    En del kobolt er her erstattet av sink. Dette pigmentet har en mer nøytralt blå kulør, ganske mørk masston men lysner raskt i blandinger. Den kan i blant annat marknadsføres som koboltblått.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ashok Roy: The Palettes of Three Impressionist Paintings National Gallery Technical Bulletin, 1985 (9). Lest 24. april 2018.
  2. ^ IMAP Group Assessment Report: Cobalt mixed oxide pigments National Industrial Chemicals Notification and Assessment Scheme (NICNAS). Lest 10. april 2018.
  3. ^ Meyers varulexikon, Forum, 1952
  4. ^ The Color of Art Pigment Database: Pigment Blue artiscreation.com, David Myers. Lest 10. april 2018.
  5. ^ Cobalt Zinc Blue Pigment Natural Pigments. Lest 10. april 2018.