Biotilgjengelighet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Biotilgjengelighet er en farmakokinetisk parameter som angir hvilken andel av en gitt medikamentdose som når sentral sirkulasjon. Biotilgjengelighet oppgis som regel i prosent.

Legemidler som gis intravenøst har per definisjon en biotilgjengelighet på 100%.

Ved peroral administrasjon av legemidler er det flere forhold i fordøyelseskanalen som kan redusere biotilgjengeligheten. Degradering eller metabolisme av bakterier i tarmkanalen vil kunne redusere mengden tilgjengelig for absorbsjon. Dersom det ikke finnes gode absorpsjonsmekanismer for medikamentet, vil legemiddelet i mindre grad bli tatt opp. Videre kan mat, pH eller andre legemidler bidra til at legemiddelet ikke er så tilgjengelig for absorbsjon. Flere legemidler metaboliseres i tarmveggen og leveren (førstepassasjemetabolisme) før de når systemisk sirkulasjon.