Lysekthet
Lysekthet eller fargeekthet beskriver den grad av fargebestandighet som finnes i pigmenter når de utsettes for lys over tid. Enkelte malingstyper og materialer er mer lysekte enn andre, det vil si at de lysekte pigmentene tåler lys bedre og beholder fargen lenger. Lysekthet er en kvalitet eller egenskap ved et materiale eller et fargestoff på linje med holdbarhetsegenskaper som slitestyrke og værbestandighet.
Eksempler[rediger | rediger kilde]
Mange pigmenter skifter farge relativt fort, særlig når de utsettes for direkte sollys. Vi sier at de falmer eller blekner. Det er en mengde eksempler fra hverdagslivet der materialer varig endrer farge hvis de blir utsatt for lys over lang eller kort tid. Dette gjelder i større eller mindre grad for nesten alle slags fargestoffer.
- Rødlakkerte biler over en viss alder er ekstremt vanskelige å dellakkere uten å få synlig nyanseforskjell fordi originallakken oppbevares mørkt, mens bilen utsettes for lys.
- Både vanlige fargefotos og mer avanserte og dyrere utgaver, risikerer å blekne eller misfarges over tid. Prosessen er hurtigere når fotoet ikke oppbevares mørkt.
- Lyspåvirkning kan medføre at kunstverk, spesielt malerier, forandrer seg mer enn det bare tid alene gjør. Avanserte museer viser derfor gamle mesterverk i rom der belysningen er tilpasset, og skrues helt av når rommet ikke er i bruk. Bruk av blitz for å fotografere er strengt forbudt, også når en bare skal ta bilde av publikum.
- Interiører, tapeter, gulvtepper, gardiner og møbelstoffer endrer farge over tid.
- Trepanel og treholdig papir gulner og mørkner.
Seriøse malingfabrikker for kunstnerfarger oppgir lysekthetsgraden som en del av basisinformasjonen både i brosjyrer og på tubene. Enkelte av fargene som er i bruk, er kanskje ikke de mest lysekte, men der finnes ikke bedre alternativer.
Penner med lysekte blekk, det vil si fargestoff som ikke blekner, kalles ofte dokumentpenner og brukes blant annet til signaturer som må holde i mange år.