Knud Valdemarsen
Hopp til navigering
Hopp til søk
| Knud Valdemarsen | |||
|---|---|---|---|
 Våpen fra nordøstre korsskæringspillar i Sankt Bendts Kirke | |||
| Født | 1205 | ||
| Død | 5. okt. 1260 | ||
| Beskjeftigelse | Aristokrat |
||
| Ektefelle | Hedevig Svantepolksdatter |
||
| Far | Valdemar II av Danmark |
||
| Mor | Helena Guttormsdatter |
||
| Søsken | 7 oppføringer
Sophie av Danmark, Ingeborg av Kalundborg, Kristoffer I av Danmark, Abel av Danmark, Erik Plogpenning, Valdemar den unge, Niels av Halland
|
||
| Barn | Svantepolk av Viby, Erik Knudsen av Sønderhalland |
||
| Nasjonalitet | Danmark |
||
| Gravlagt | St. Bendts kirke |
||
Knud Valdemarsen (født ca. 1205, død 1260) var hertug av Estland (Revala), Blekinge og Lolland.
Han var sønn av Valdemar Seir og elskerinnen Helena Guttormsdatter. Faren gjorde ham til hertug av Reval i 1219 og skjenket ham en rekke gods i provinsen Harrien.[1] I 1246 støttet Knud, som hertug av Blekinge, Abel og Christoffers opprør mot kong Erik Plogpenning.
Han giftet seg med Hedvig, datter av den pommerske hertug Svantopolk I. Med henne fikk han sønnene Erik (d. 1304) som ble dansk drost og hertug i Sønderhalland, samt Svantopolk (d. 1310) som arvet farens gods i Sverige. Datteren Cæcilia ektet en Philip, som formentlig var av folkungeætten.[2]
Knud Valdemarsen ble begravet i Ringsted kirke hvor hans våpen ses som kalkmaleri.