Knud Valdemarsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Knud Valdemarsen
Hertug Knud af Estlands våben.jpg
Våpen fra nordøstre korsskæringspillar i Sankt Bendts Kirke
Født1205Rediger på Wikidata
Død5. oktober 1260Rediger på Wikidata
Gravlagt St. Bendts kirkeRediger på Wikidata
Ektefelle Hedevig SvantepolksdatterRediger på Wikidata
Far Valdemar II av DanmarkRediger på Wikidata
Mor Helena GuttormsdatterRediger på Wikidata
Søsken
Barn Svantepolk av Viby, Erik Knudsen av SønderhallandRediger på Wikidata
Beskjeftigelse AristokratRediger på Wikidata

Knud Valdemarsen (født ca. 1205, død 1260) var hertug av Estland (Revala), Blekinge og Lolland.

Han var sønn av Valdemar Seir og elskerinnen Helena Guttormsdatter. Faren gjorde ham til hertug av Reval i 1219 og skjenket ham en rekke gods i provinsen Harrien.[1] I 1246 støttet Knud, som hertug av Blekinge, Abel og Christoffers opprør mot kong Erik Plogpenning.

Han giftet seg med Hedvig, datter av den pommerske hertug Svantopolk I. Med henne fikk han sønnene Erik (d. 1304) som ble dansk drost og hertug i Sønderhalland, samt Svantopolk (d. 1310) som arvet farens gods i Sverige. Datteren Cæcilia ektet en Philip, som formentlig var av folkungeætten.[2]

Knud Valdemarsen ble begravet i Ringsted kirke hvor hans våpen ses som kalkmaleri.

Referanser[rediger | rediger kilde]