St. Bendts kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
St. Bendts kirke
Sct Bendt.jpg
Byggeår1160-1200 over en etappevis nedrevet travertinkirke fra 1080
EndringerCa.1550, 1816-1817, 1868-1869, 1900-1909 og 1951[1]
Viet tilBenedikt av Nursia[2][3][4]
KirkegårdJa
Arkitektur
PeriodeRomansk arkitektur
ArkitektRestaurert 1900-1909 ved H.B. Storck
ByggematerialeTeglsten
TårnTårnet er fra ca.1550
TakrytterSatt opp i 1475. Erstattet av tårnet ca. 1550.
PortalTeglstensportal fra 1160-årene ved nordre korsarm. Den har to rader med seks forskjellig utformede søyler.
Kirkerommet
PrekestolI renessansestil med lydhimmel, fra 1609. Restaurert i 1699.
DøpefontAv gotlandsk sandsten fra ca. 1150 laget av Sighraf
AlterAltertavle fra 1699 som viser nattverden og Jesu dåp.
Plasser600[5]
DiverseKorstoler i utskåret ek fra ca. 1420. Kopi av Dagmarkorset, et bysantisk emaljekors. Kalkmalerier. Nytt kobbertak i 1951.
St. Bendts kirke på Commons
Kirkerommet sett mot koret med alteret
Kirken hadde opprinnelig et flatt treloft, men etter en voldsom brann i 1241 ble hvelvingene med de praktfulle kalkmaleriene oppført. Kirken ble gjenåpnet igjen først i 1268
Knud Lavard fremstilt med lensfane som hertug av Sønderjylland
Scene som skildrer Erik Plogpennings lik som blir senket i Slien etter at han har blitt halshugget.
Kalkmalerier. Personen til høyre forestiller Valdemar Seiers dronning Berengária av Portugal (d.1220)

St. Bendts kirke, (eller Ringsted kirke) ligger i RingstedSjælland i Danmark og er Nordens eldste mursteinskirke. Kirken ble innviet av Valdemar den store i 1170 og viet til Benediktinerordenens stifter Benedikt av Nursia. Den ble innviet med en stor fest hvor man samtidig feiret at Knud Lavard var blitt kåret til helgen.

Kirken utgjorde opprinnelig nord-fløyen av Ringsted kloster, som tilhørte denne ordenen. Selve klosteret ble etablert rundt 1135 av Erik Emune, for å hedre hans drepte bror, Knud Lavard.

Det hadde imidlertid eksistert en kirke på stedet før dette. Den første kirken ble oppført ca. 1080 av Svend Normand, som var biskop av Roskilde 1074–1088.

St. Bendts kirke er den danske kirken som nest etter Roskilde domkirke har flest konger begravet.

Historisk bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Roskildebiskopen Svend Normand fikk oppført en travertinkirke viet til Vår Frue - jomfru Maria - i Ringsted i 1080. På 1100-tallets sentrale Sjælland var det Valdemarslekten som var de reelle makthaverne og kirken ble knyttet til dem. Valdemarenes konge Knud Lavard hadde blitt myrdet rett ved Haraldsted kirke[6] i 1131 og drapsmannens far kong Nils satte seg i mot at han skulle begraves standsmessig i Roskilde domkirke.[1] Knud Lavard ble derfor lagt i høykoret i kirken i Ringsted. I 1134 vant Knud Lavards halvbror Erik Emune kongemakten. Året etter opprettet han et benediktinerkloster i tilknytning til kirken til minne om Knud.

Kirkefesten 25. juni 1170

Kirkefesten i Ringsted i 1170 var en begivenhet av stor politisk og religiøs betydning i Danmark og kan sammenlignes med blant annet innføringen av reformasjonen i 1536 eller eneveldets innføring i 1660.[7]Paven hadde den 8. november 1169 helligkåret den myrdede Knud Lavard, Valdemar den stores far. I juni 1170 var rikets stormenn og kirkeledere kalt til Ringsted for å feire kanoniseringen. Helgenens ben ble plassert i høyalteret. Ved samme begivenhet ble den første salvingen og kroningen av en konge i Danmark foretatt. Det var Knud, Valdemars sønn på 6-7 år som ble salvet og kronet av erkebiskopen. På denne måten ble arvefølgen stadfestet innenfor Valdemars slekt. Ringsted kirke var ikke en domkirke, men Valdemar fastsatte samtidig at kirken var hans og hans etterkommeres gravkirke og understreket dermed Ringsteds betydning.

Kirkebygningen[rediger | rediger kilde]

Rundt 1160 kom man i gang med byggingen av en ny kirke i teglsten, den første i Danmark av dette materialet. Selve arbeidet ble utført av byggmestre og murere fra Italia som brakte teglstensteknikken med seg.[1] Man bygget kirken opp mot den gamle travertinkirken på stedet.

Kirken består av kor og apsis i samme høyde. Til koret slutter det seg to korsarmer med fire lave sidekapeller med hver sin apsis. Allerede i 1170 sto denne delen ferdig. I årene som fulgte førte man opp det lange søylebårne skipet samtidig som man rev ned den gamle travertinkirken. Midtskipet fikk rundbuede vinduer plassert høyt oppe. Tverrskip, kor og apsis fikk romanske vinduer. Apsisen fikk vinduer i to etasjer; store i første etasje og litt mindre i øverste. Øverst på apsisen, koret og tverrskipet var det en smal frise som pynt rett under gesimsen. Gavlene i korsarmene fikk rundbuede blendinger.

Da Valdemar den store døde, ble han begravet under gulvet i hovedskipet i 1182. På dette tidspunkt var kirken stort sett ferdig og fremsto som beskrevet ovenfor, uten tårn.

På 1200-tallet var kirken utsatt for en brann og ble innviet igjen etter mer enn 20 år. Da hadde man også bygget inn et stort krysshvelv i skipet.

Det særpregete tårnet kom på plass mye senere. I 1474 ble det satt opp en takrytter over korsskjæringen og takrytteren ble erstattet av et tårn midt på 1500-tallet. Tårnet var kvadratisk og hadde spissbuede vinduer med et spir i renessansestil.

Sidekapellenes fire apsiser ble revet ned på 1500-tallet.

På begynnelsen av 1800-tallet ble det foretatt radikale endringer på tårnet, som ble delvis bygget om. Tårnmurene fra 1500-tallet ble imidlertid benyttet. Det ble også lagt felles tak over det tredelte skipet. Samtidig som man foretok disse endringene på kirkebygningen, ble store deler av middelalderinventaret solgt på auksjon.[7][8]

H.B. Storcks restaurering[rediger | rediger kilde]

I perioden 1900-1909 ble det foretatt en omfattende restaurering av St. Bendts kirke under ledelse av arkitekt H.B. Storck. Kirken ble gjenskapt som en middelalderkirke. Storck satte selvstendige tak på sideskipene og sidekapellenes fire apsiser ble gjenoppført slik de hadde vært tidligere. Tårnmurene fra 1500-tallet ble benyttet som utgangspunkt for å reise pyramidespiret. Pyramidespiret har klare røtter til Fjenneslev kirkes tvillingtårn, hvor Storck hadde gjenskapt spiret i 1898.[9][7]

Kirkens indre[rediger | rediger kilde]

Kalkmalerier[rediger | rediger kilde]

De fleste av kirkens kalkmalerier er tett knyttet opp mot kirkens historie og tilknytning til Valdemarslekten. Det er malerier av blant annet Knud Lavard og Erik Plogpenning. Mange av dem dreier seg om drapet på Erik Plogpenning i 1250. Sistnevnte forsøkte familien å få saligkåret gjennom en årrekke uten å lykkes med det.

I koret er en dronning– og kongefrise, delvis malt over. Skipet og den ene korsarmen har en lang skjoldfrise som fremviser mer enn 100 våpenskjold. Frisen er i all hovedsak fra nyere tid selv om den ble påbegynt på 1300-tallet.

Inventar[rediger | rediger kilde]

Døpefonten utført i gotlandsk sandsten med sine rike utsmykkinger er fra midten av 1100-tallet. Fonten er et verk av stenmesteren Sighraf.
Prekestolen
Altertavlen fra 1699
Kirken var den foretrukne gravkirken for kongeslekten frem til midten av 1300-tallet. På tavlen som henger i kirken, ses en liste over de kongelige som er begravet i kirken.
Erik Menved og dronning Ingeborg
Døpefont

Døpefonten er utført i gotlandsk sandsten, rikt utsmykket og er fra midten av 1100-tallet. Det er kirkens eldste bevarte inventar. Døpefonten er et verk av stenmesteren Sighraf. Døpefontens fot er dekorert med fire løvehoder og ranker av blader. På sidene av selve kummen er det hugget ut syv buede felter med relieffer. Disse forestiller syv scener fra Det nye testamentet.

Man antar at døpefonten opprinnelig kommer fra en annen kirke i Ringsted; Sct. Hans. Denne kirken ble revet i 1766.

Døpefonten ble solgt på en av auksjonene som ble arrangert på 1800-tallet og kom til en brennevinsbrenner som het Peder Roed. Fonten havnet etter hvert i familien Roeds have hvor den ble benytter som blomsterpotte. Brennevinbrennerens sønn, maleren Jørgen Roed, har benyttet haven med blomsterpotten som motiv i et av sine kjente malerier fra 1850. Maleriet er nå på Statens Museum for Kunst. Ikke lenge etter at maleriet ble vist frem første gang ble døpefonten gitt tilbake til kirken.[8]

Korstoler

Kirkens korstoler er fra rundt 1420, skåret ut i ek og dekorert med relieffer i baldakinen. Korstolene er plassert langs korets nord-og sydvegg og utgjør tilsammen 26 stykker. Stolene som er plassert ved nordsiden viser scener fra Det gamle testamente og de ved sydsiden scener fra Det nye testamente. Mange av armlenene har utskårne hoder fra fabeldyr.

Prekestol

Prekestolen er et renessanseverk fra 1609 med relieffer i åtte felter som fremstiller evangelistene med sine symboler. Stolen ble restaurert i 1699.

Altertavle

Altertavlen stammer fra samme tid som restaureringen av prekestolen; 1699. Altertavlen består av et hovedfelt og et toppstykke. Hovedfeltet er et oljemaleri som fremstiller nattverden og toppstykket er et relieff som viser Jesu dåp.

Dagmarkorset

Dagmarkorset er et bysantinsk emaljekors og skal ha tilhørt dronning Dagmar, Valdemar Seiers første ektefelle. Hun ligger begravet i kirken ved siden av sin mann. En kopi av korset er hengt opp ved en pilar ved den nordre korsarmen. Originalen oppbevares på Nationalmuseet.[4]

Orgel

Kirken har et P.G. Andersen-orgel.[10]

Gravminner

Kirken har rundt 100 gravminner hvorav 20 er graver for kongeslekten fra Knud Lavard til Erik Menveds søster den svenske dronningen Märta (d.1341).

En av de vakreste gravmælene er Erik Menved og dronning Ingeborgs sarkofag. Gravstenen er utført i sort kalksten i gotisk stil med en nedfalset messingplate. Messingplaten er festet på sarkofagen og her er kongeparet fremstilt i helfigur iført kroningsdrakter, portrettene deres er utført av alabast. Kongen står på to løver, under dronningens føtter ser man to hunder. På pilastrene ses evangelister, apostler og nederst små gjøglerskikkelser, nederst ses en jaktscene og over engler med de to sjelene. Skriften rundt er på latin og lyder: «Jeg Erik fordum konge i Danmark i 33 år, en retfærdig dommer for fattige og rige, hvor de har haft ret, beder alle dem, som jeg måtte have gjort noget imod, at de af deres godhed vil tilgive mig og bede for min sjæl. Jeg døde i Herrens år 1319 på den hellige biskop og bekender Brictius dag. Jeg Ingeborg, svensk af fødsel, fordum dronning af Danmark, beder alle dem, som jeg mod min vilje måtte have gjort noget imod, at de af deres godhed vil tilgive mig og mindes min sjæl. Jeg døde i Herrens år 1319 på den hellige jomfru Marias himmelfartsdag.»

Både Erik Menved og dronning Ingeborg døde i 1319 og gravmælet er utført kort tid etter.[4]

Det finnes flere adelige og borgerlige epitafier og graver. Kirkens eldste adelsgravsten er fra 1381 og finnes i søndre korsarm rett ved museet.

Kongelige graver

Museum[rediger | rediger kilde]

Kirken har innredet et lite museum i det ene korsarmkapellet. Her er det utstilt funn fra de kongelige gravene, blant annet blyplaten fra Valdemar den stores grav. Inskripsjonen regner opp kongens viktigste bedrifter som landets befrier. Store deler av funnene som er utstilt er fra Frederik VIIs undersøkelser i 1855.[4]

Kirkens omgivelser[rediger | rediger kilde]

Klosteret som Erik Emune opprettet i 1135 til minne om Knud Lavard ble nedlagt etter reformasjonen. Så sent som på 1600-tallet sto de fleste av bygningene fremdeles rundt kirken, men i dag er det bare få spor igjen etter murverket ved kirkegården.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Niels Peter Stilling side 291
  2. ^ Hvem er Sct. Bendt? - Sct. Bendts Kirke Arkivert 22. mars 2010 hos Wayback Machine.
  3. ^ Klosterkirken var opprinnelig viet til jomfru Maria og helgenen Knud Lavard. Det var først etter reformasjonen at navnet Sankt Bendt dukket opp.
  4. ^ a b c d Niels Peter Stilling side 294
  5. ^ Kirkehistorie.dk
  6. ^ Niels Peter Stilling side 264
  7. ^ a b c Niels Peter Stilling side 292
  8. ^ a b Niels Peter Stilling side 293
  9. ^ Niels Peter Stilling side 261
  10. ^ Din by

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Stilling, Niels Peter (2000), Danmarks kirker, København: Politikens Forlag, ISBN 87-5676-059-0 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 55°26′43,6″N 11°47′13,8″Ø