Knud Ovessøn Gjedde
| Knud Ovessøn Gjedde | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1635 | ||
| Død | 1708 | ||
| Beskjeftigelse | Jurist | ||
| Embete |
| ||
| Far | Ove Gjedde[1] | ||
| Mor | Dorthe Knudsdatter Urne | ||
| Søsken | Brostrup Giedde Frederik Giedde Margrethe Giedde | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Knud Ovesen Gjedde til Vadskærgaard (død ca. 1708) var en dansk-norsk embedsmann som var amtmann i Nordland og Finnmark i 1670-årene. Familienavnet skrevet Gjedde er en moderne skriveform, ettersom det i samtiden skrevet Giedde eller Gedde.
Oppvekst[rediger | rediger kilde]
Knud var sønn av Ove Gjedde (1594–1660) og Dorthe Knudsdatter Urne (1600–1667).[2]
Faren var dansk lensherre i Norge fra han giftet seg i 1622, til 1660. Akkurat når og hvor Knud er født og oppvokst er ikke kjent. Men i 1651 ble Knud opptatt (immatrikulert) ved en skole i italienske Siena, da han neppe var under femten år, så han må ha vært født før 1635. I 1630-årene var faren lensherre i Brunla len og sjef ved Kongsberg Sølvverk, så kanskje Knud var herfra.
Jobb for kongen[rediger | rediger kilde]
Etter reisingen i Europa ble han hoffjunker i 1655, en jobbtittel man gir til adelige når de arbeider ved hoffet. Så var han noen år i det militære, 1657–1659 som rittmester ved kongens «livregiment» (Den Kongelige Livgarde) under Karl Gustav-krigene, da faren (Ove) satt fengslet på Malmøhus. I 1658 hadde han vært utnevnt til «oberstvaktmester» ved det «Søndenfjeldske Armee», som holdt til i sørlige deler av dagens Norge. Fra 1659 var han major i Norge og i 1661 med på å signere en suverensakt (Enevoldsarveregjeringsakten).[3]
Amtmann i Norge[rediger | rediger kilde]
Fra 1669 til 1686 var Knud Gedde den første amtmann i Nordlandenes amt, som den gangen også omfattet Senjen og Tromsø fogderi. I tillegg var han amtmann i Vardøhus Amt 1680–82 inntil kontrollen ble lagt til Bergen.
Han bodde i «amtmannsgården» på Bodøgård som er et par kilometer sør for dagens by Bodø.
Tilbake i Danmark[rediger | rediger kilde]
Han hadde i 1678 blitt kanselliråd. Etter årene nordpå flyttet han til Danmark og ble amtmann i Silkeborg amt og i Mariager amt.
Knud var gift først med Ide Bjelke (1644–1665) fra Christiania (dagens Oslo). Hun var datter av Ove Bjelke. Så giftet han seg i 1671 med Lene Kaas (1653–1720) som han fikk mange barn med.
Han kjøpte Vadskjærgaard i Skodborg Herred, men mistet det i 1697, så han gikk hen og kjøpte seg Hastrup Hovedgård i Thyregod, som i 1706 ble solgt til Knuds førstefødte sønn med Lene, som var Fredrik Christian Gjedde (1671–1733).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Eneveldets menn i Norge, side(r) 175[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tor Weidling, red. (2000). Eneveldets menn i Norge: sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814. Riksarkivaren, Oslo: I samarbeid med Messel forl. s. 175. ISBN 8254800650.
- ^ Knud Gjedde fra finnholbek.dk, sist lest den 19. juli 2018.