Klaus Mann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Klaus Mann (død 21. mai 1949)»)
Klaus Mann
Klaus Mann i amerikansk uniform, Italia 1944
Født18. nov. 1906[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
München[5]
Død21. mai 1949[2][4][6][7]Rediger på Wikidata (42 år)
Cannes[8]
BeskjeftigelseSkribent, oversetter, manusforfatter, litteraturkritiker, journalist, romanforfatter, lyriker, selvbiograf
Utdannet vedWilhelmsgymnasium
FarThomas Mann[9]
MorKatharina Mann[9]
SøskenMonika Mann[9]
Elisabeth Mann Borgese[9]
Erika Mann[9]
Golo Mann[9]
Michael Mann[9]
NasjonalitetDet tyske keiserrike (1906–1918)
Weimarrepublikken (1919–1933)
Nazi-Tyskland (1933–1943)
USA (1943–)
GravlagtCimetière du Grand Jas
SpråkTysk,[10] engelsk
SjangerRoman, teater, selvbiografi, novelle
Påvirket avThomas Mann
IMDbIMDb
Klaus Mann på Commons

Klaus Mann (1906–1949) var en tysk forfatter.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Klaus Mann ble født i München som sønn av Thomas Mann og Katia Pringsmann.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Klaus Mann startet sin litterære løpebane under Weimarrepublikken. Han var å regne som en outsider ved å omhandle tabulagte temaer.

Klaus Mann sammen med søsteren Erika i 1927.
Foto: Eduard Wasow

Han skrev mange noveller, essayer, romaner og avisartikler. Han foretok også reiser og opptrådte med sin ett år eldre søster Erika, som han stod meget nær. Sammen med Pamela Wedekind (datter til Frank Wedekind) og Gustaf Gründgens dannet han en teatergruppe, som gjorde skandale med stykket Anja og Ester (1925), som handler om to pikers erotisk fargede vennskap på et pikepensjonat.

Klaus Mann, likesom resten av familien Mann, emigrerte i 1933, på grunn av nazismen. Debutromanen Der fromme Tanz hadde tidligere på året blitt brent under bokbålene rundt om i Nazityskland. Fra eksiltilværelsen gjorde han en nyorientering av verktematikken, og ble en av de litteratene som kjempet mot nasjonalsosialismen.

Fra 1936 var han bosatt i USA, og gikk over til å skrive på engelsk. I 1937 traff Klaus Mann, som var homoseksuell, sin amerikanske partner, Thomas Quinn Curtiss. Da USA gikk inn i andre verdenskrig dro han ut som frivillig, og kom tilbake til Europa som soldat. Han fikk amerikansk statsborgerskap i 1943.

Klaus Mann misbrukte morfin. Hans far tok offentlig avstand etter at sønnen hadde deklarert sin homoseksualitet i romanen Der fromme Tanz. Etter Tysklands kapitulasjon opplevde Klaus Mann at han manglet mål etter i tolv år å ha kjempet mot nazismen, og at han hadde mistet sitt språk. Han begikk til sist selvmord.

Klaus Manns mest kjente verk er romanen Mephisto, der han beskriver en medløpernatur. Boken leses ofte som en nøkkelroman, der forbildet for hovedpersonen skal være Klaus Manns tidligere svoger Gustaf Gründgens. I sin memoarbok Vendepunktet skriver Klaus Mann: «Gründgens individuelle problem interesserte meg ikke. Men den 'kultiverte medløperens', den talentfulle opportunistens, den retningsløse begavelsens problem - det synes meg være av interesse!»

Hans selvbiografi Vendepunktet finnes i både en engelsk versjon fra 1942 (The Turning Point) og en mer omfattende tysk versjon posthumt utgitt i 1952 (Der Wendepunkt).

Verkene hans ble nyoppdaget i Tyskland flere år etter at han var død.

Verker (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Mephisto – Roman (1936) (på norsk i 1995 under titelen Mefisto), filmatisert av István Szabó Mephisto (1981)[11][12]
  • Anja und Esther – Drama (1925)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001528, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Klaus Heinrich Thomas Mann, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id mann-klaus-heinrich-thomas, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Discogs, Discogs artist-ID 1130268, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 235200, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d e f g Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11914279v; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11914279v.
  11. ^ Film & kino, nummer 5. Oslo: Film & kino. 1990. s. 26. 
  12. ^ Film & kino nummer 4. Oslo: Film & kino. 1981. s. 139. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • (de) Hiltrud Häntzschel: «Mann, Klaus.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 16, Duncker & Humblot, Berlin 1990, ISBN 3-428-00197-4, s. 51–54 (digitalisering).
  • Fredric Kroll (red.): Klaus-Mann-Schriftenreihe. 6 Bände. Blahak, Wiesbaden 1976–1996:
    Bind 1: Klaus Blahak (forord); Fredric Kroll (forord); Bibliographie. 1976.
    Bind 2: 1906–1927, Unordnung und früher Ruhm. 2006.
    Bind 3: 1927–1933, Vor der Sintflut. 1979.
    Bind 4,1: 1933–1937, Sammlung der Kräfte. 1992.
    Bind 4,2: 1933–1937, Repräsentant des Exils. 1935–1937, Im Zeichen der Volksfront. 2006.
    Bind 5: 1937–1942, Trauma Amerika. 1985.
    Bind 6: 1943–1949, Der Tod in Cannes. 1996.
  • Tilmann Lahme: Die Manns. Geschichte einer Familie. S. Fischer, Frankfurt am Main 2015, ISBN 978-3-10-043209-4.
  • Uwe Naumann: Klaus Mann. Omarbeidet nyutgave, Rowohlt, Reinbek 2006, ISBN 3-499-50695-5.
  • Uwe Naumann (red.): Ruhe gibt es nicht, bis zum Schluß. Klaus Mann (1906–1949) Bilder og dokumenter. Rowohlt, Reinbek 2001, ISBN 3-499-23106-9.
  • Uwe Naumann: Die Kinder der Manns. Ein Familienalbum. Rowohlt, Reinbek 2005, ISBN 3-498-04688-8.
  • Nicole Schaenzler: Klaus Mann. Eine Biographie. Campus, Frankfurt/ New York 1999, ISBN 3-593-36068-3.
  • Armin Strohmeyr: Klaus Mann. Deutscher Taschenbuch Verlag, München 2000, ISBN 3-423-31031-6.
  • Armin Strohmeyr: Klaus und Erika Mann. Eine Biografie. Reclam, Leipzig 2004, ISBN 3-379-20113-8.
  • Bernd A. Weil: Klaus Mann. Leben und literarisches Werk im Exil. R.G. Fischer, Frankfurt 1995, ISBN 3-88323-474-5.
  • Andrea Weiss: Flucht ins Leben. Die Erika und Klaus Mann-Story. Rowohlt, Reinbek 2000, ISBN 3-499-22671-5.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(de) Wikiquote: Klaus Mann – Sitater
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Klaus_Mann&oldid=24395610»