István Szabó

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
István Szabó
SzaboIstvan1.jpg
Født18. februar 1938[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (82 år)
Budapest[5]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Teater- og Filmuniversitet (–1961)Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Filmregissør, skribent, manusforfatter, filmskuespiller, prosaforfatterRediger på Wikidata
Nasjonalitet UngarnRediger på Wikidata
Medlem av Akademie der Künste BerlinRediger på Wikidata
Utmerkelser
15 oppføringer
Kossuthprisen (1975), Balázs Béla-prisen (1967), Kölcseys minneplakett (1998), Goethemedaljen (1994), Pusjkin-medaljen (2005), Mester av ungarsk film (2007), Oscar for beste fremmedspråklige film (1982), Ungarns æreskunstner (1982), David di Donatello (1982), Ungarns pris for utmerkede kunstnere (1985), Hjemlandets utmerkelse (2001), kommandør med stjerne av Ungarns fortjenstorden (2002), Nasjonalkunstnerprisen (2014), Den europeiske filmprisen for beste manus (1992)[6], Den europeiske filmprisen for beste manus (1999)[7]Rediger på Wikidata
Aktive år1959
IMDbIMDb

István Szabó (født 18. februar 1938 i Budapest) er en ungarsk filmregissør.

Liv[rediger | rediger kilde]

Szabó er sønn av Maria og Istvan Szabó.[8] Familien var jødisk, og ble gjemt av familie og venner under Holocaust.[9] På 60- og 70-tallet lagde han filmer som utforsket hans egen generasjons erfaringer og handlet om nær ungarsk historie; Far og sønn i 1966, Kjærlighetsfilm i 1970, og Brannmannsgaten 25 i 1973. Hans signaturtrilogi består av Mephisto (1981) som vant Oscar for beste fremmedspråklige film i 1982 og en pris på filmfestivalen i Cannes i 1981, Oberst Redl i 1985 og Hanussen i 1988.

Szabó begynte å lage engelskspråklige filmer med Møte med Venus i 1991 og fulgte opp med Sunshine i 1999, Dirigentens valg i 2001 og Being Julia i 2004. Sistnevnte fikk en Oscarnominasjon til Annette Bening. Hans mest kritikerroste arbeider oppsto i samarbeide med den østerrikske skuespilleren Klaus Maria Brandauer, og fra hans pågående samarbeid og vennskap med cinematografen Lajos Koltai.

Det kom i 2006 fram at han i 1956 var blitt presset til å undertegne en avtale om å være informant informant for det hemmelige politiet i kommunisttiden i Ungarn etter å ha blitt arrestert.[10][11]

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Szabó (til høyre) i 2014 sammen med Klaus Maria Brandauer, som hadde hovedrollene i Mephisto, Oberst Redl og Hanussen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 16. okt. 2015, 119160188
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, István Szabó, szabo-istvan
  3. ^ Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Istvan Szabo, 00000016593
  4. ^ Filmportal.de, 9. okt. 2017, István Szabó, 3ed6b72106854b97a6370469cc4530ac
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 10. des. 2014
  6. ^ https://web.archive.org/web/20181229031351/https://www.europeanfilmacademy.org/European-Film-Awards-Winners-1992.81.0.html, https://www.europeanfilmacademy.org/European-Film-Awards-Winners-1992.81.0.html, 8. des. 2019
  7. ^ https://web.archive.org/web/20190330120507/https://www.europeanfilmacademy.org/European-Film-Awards-Winners-1999.74.0.html, https://www.europeanfilmacademy.org/European-Film-Awards-Winners-1999.74.0.html, 13. des. 2019
  8. ^ «Istvan Szabo Biography (1938–)»
  9. ^ Utdrag fra «István Szabó»
  10. ^ «Oscar winning director admits being informer». The Guardian (engelsk). 28. januar 2006. ISSN 0261-3077. Besøkt 16. januar 2020. 
  11. ^ «Eastern Europe Draws Veil of Silence Over Communist Past | DW | 03.03.2006». DW.COM (engelsk). 3. mars 2006. Besøkt 16. januar 2020. «It was 50 years ago," Szabo said. "Not five years ago -- 50! I was arrested with two school friends, and we were questioned for three days and nights. Eventually I was forced to sign a statement saying I would work with the secret police.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]