Kjell Bygstad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kjell Bygstad
Født7. juni 1938[1]Rediger på Wikidata
Død29. juli 2008[1]Rediger på Wikidata (70 år)
Fredrikstad[1]
BeskjeftigelseRedaktør Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Kjell Otto Bygstad (født 7. juni 1938 i Bygstad, død 29. juli 2008 i Spydeberg) var en norsk politisk aktivist, partisekretær og redaktør.

Bygstad kom til Oslo som student i 1960. Han var innstilt som lederkandidat i Det Norske Studentersamfund i 1964, men Berge Furre ba Bygstad overta som partisekretær i Sosialistisk Folkeparti (SF), noe han etterkom. Senere la den unge partisekretæren seg ut med Finn Gustavsen og etter en kort periode i ml-bevegelsen med Tron Øgrim.

Partisekretær og redaktør[rediger | rediger kilde]

I sin første tid i Oslo var Bygstad aktiv i Norsk Aksjon mot Apartheid og Krisefondet for Sør-Afrika, der Unge Høyre også var med. Ole Kopreitan og Kjell Bygstad gikk i spissen i en aksjon da Norge skulle spille landskamp i tennis mot apartheidstaten Sør-Afrika i 1964. Det ble arrangert to demonstrasjoner, en lovlig og en ulovlig.

Under seksdagerskrigen i 1967, da Israel blant annet okkuperte Jerusalem, satt Bygstad som partisekretær i SF. Senere ble han redaktør av Fabrikkarbeideren, fagbladet til Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund, fra 1989 til 2000. Før det var han anleggsgartner i 25 år og bestyrer av Stein og Jords feriehjem i Enebakk i tre år. I tiden som redaktør av Fabrikkarbeideren var Kjell Bygstad også medlem av LOFF, Landsorganisasjonens Fagbladforening. Gjennom flere tiår jobbet han for å påvirke LOs pro-israelske standpunkt i mer Palestina-vennlig retning, og han var primus motor i arbeidet med å få palestinske fotballag til Norway Cup sammen med Fuad Timraz.

Palestina-solidaritet[rediger | rediger kilde]

Bygstad deltok i Palestinakomiteen fra dag en, var gjennom splittelsen i Palestina-arbeidet seks år senere, var med på dannelsen av Palestinafronten, senere Palestinagruppene og Fellesutvalget for Palestina. Sistnevnte utvalg var sammensatt av organisasjoner. Etter et besøk i Libanon i 1977 traff han palestineren og fagforeningsmannen Abu George, som ble ansatt i LO på internasjonal avdeling.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]