Kjærlighet og vennskap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kjærlighet og vennskap
orig. Kjærlighet og vennskap
Generell informasjon
SjangerDrama
Utgivelsesår1941
Prod.landNorges flagg Norge
Lengde92 min.
SpråkNorsk
AldersgrenseTillatt for alle (Norge)
Bak kamera
RegiLeif Sinding
ProdusentLeif Sinding
(produksjonsleder)
ManusforfatterGustav Berg-Jæger
Gunnar Neels-Hansson
Alf Rød
Basert påPeter Egges skuespill Kjærlighet og vennskap
MusikkJolly Kramer-Johansen
SjeffotografPer Gunnar Jonson
KlippPer Gunnar Jonson
Leif Sinding
Foran kamera
MedvirkendeSonja Wigert - Eva Jespersen
Georg Løkkeberg - Harald Jespersen
Per Aabel - Anton Schack
Rønnaug Alten - Ragna
Tryggve Larssen - onkel Johan
Kiste Lund - Else Simonsen, kalt Simonowska
Thomas Thomassen - G.O. Hansen, sakfører
Henrik Børseth - Kraakstad, agent
Eugène Bech - Hallander, doktor
Sophus Dahl - Erik Lind
Ulf Selmer - Per Arnesen, høyesterettsadvokat
Turid Haaland - Hulda, i tjeneste hos Schacks
Sigurd Magnussøn - Doktoren
Jens Holstad - en vaktmester
Bjarne Bø en portier
Thorleif Mikkelsen - en politikonstabel
Leif Omdal - en kelner
Frank Robert - en kelner
Gerd Kværnberg - en stuepike
Annen informasjon
FilmformatSort-hvitt
Prod.selskapMerkur Film
Eksterne lenker

Kjærlighet og vennskap er en norsk film fra 1941. Filmen ble regissert av Leif Sinding etter et manus av Gustav Berg-Jæger, Gunnar Neels-Hansson og Alf Rød. I Sverige ble filmen vist under tittelen Den kärleken, den kärleken.[1]

Handling[rediger | rediger kilde]

Harald og Eva er ikke lykkelige i sitt ekteskap. Hun er en måtelig fremgangsrik forfatter og han en kontorist som drømmer om å bli ingeniør. Eva reiser til en forfatterkongress i Stockholm og dit reiser også Haralds venn, litteraturhistorikeren og kritikeren Anton Schack. Efter intensiv festing faller Eva og Anton i hverandres armer. Anton får vite hva som hendte og takket være at han arver en sum penger fra en slektning kan han reise til Berlin, hvor han forsøker å glemme sin svikefulle hustru gjennom å legge seg i armene til danseren Simonowska.[2]

Eva lever i et nytt ekteskap med Anton, men også ulykkelig i dette. I tillegg havner Eva i økonomiske vansker, siden hun har lånt penger av sakfører Hansen. Harald vender hjem fra Berlin for å hjelpe Eva. Han forklarer at han vil ha henne tilbake, men Eva vakler. I tiden sammen med Anton har hun skapt seg et navn som forfatter og er ikke beredt til å ofre denne posisjonen. Til slutt ofrer hun likevel sitt forfatterskap: Hun vil bli en god hustru for Harald og en god mor for hans barn. Anton blir gjenforent med sin tidligere hustru Ragna.[2]

Skuespillere[rediger | rediger kilde]

  • Sonja Wigert som Eva Jespersen
  • Georg Løkkeberg som Harald Jespersen
  • Per Aabel som Anton Schack
  • Rønnaug Alten som Ragna
  • Tryggve Larssen som Onkel Johan
  • Kiste Lund som Else Simonsen
  • Thomas Thomassen som G. O. Hansen
  • Henrik Børseth som agent Kraakstad
  • Eugène Bech som Dr. Hallander
  • Sophus Dahl som Erik Lind
  • Ulf Selmer som Per Arnesen, barista
  • Turid Haaland som Hulda

Sang[rediger | rediger kilde]

  • «Kjærlighet og vennskap» - Foxtrot (Mel.: Jolly Kramer Johansen, tekst: Alf Rød). Innspilt i Oslo 5. mars 1941. Odeon ensemble Dir.: Bjarne Amdahl Refr. Harald Larsen. Innspilt iOslo 5. mars 1941. Utgitt på 78-platen Odeon ND-3790 AN 290294.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kjærlighet og vennskap (1941) i Svensk Filmdatabas
  2. ^ a b Kjærlighet og vennskap i Nasjonalbibliotekets filmografi
  3. ^ Valle, Tom og Bratteland, Arild: Norske diskografier. Nr. 1. Odeon 1938-1958. Scala - norsk 5000-serie, Oslo 1988

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]