Hopp til innhold

Kinso

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kinso
Nykkjesøyfossen i Kinso
LandNorges flagg Norge
FylkeVestland
KommuneUllensvang
Lengde48,3 km[1]
Nedbørfelt280,6 km²[1]
Middelvannføring15,02 /s[1]
StartSørøst for Hårteigen
  – Høyde1 445 moh.
  – Koord.   60°11′06″N 7°06′16″Ø
MunningHardangerfjorden ved Kinsarvik
  – Koord.   60°22′42″N 6°43′28″Ø
SideelverVivippo, Grøna, Stavalielvi, Breiåna, Vetla Kinso
Kart
Kinso
60°20′48″N 6°46′05″Ø

Kinso er ei elv i Ullensvang kommune i Hordaland (Vestland fylke). Elva begynner på den nordvestligste delen av Hardangervidda, faller ned gjennom Husedalen gjennom en rekke spektakulære fosser, og munner ut i Hardangerfjorden ved Kinsarvik. Elva er varig vernet mot kraftutbygging, og store deler av nedbørfeltet ligger innenfor Hardangervidda nasjonalpark.

Hovedelva, som øverst kalles Stora Kinso, har utspring i flere små vatn sørøst for Hårteigen. Fra vest kommer Vetla Kinso, som kommer fra områdene øst for Høgahæ. De to elvene møtes i Nedsta Onkjelvatnet (1 197 moh), og herfra renner Kinso nordover til Veivatnet (1 172 moh), den største innsjøen i vassdraget. Fra Veivatnet fortsetter elva mot nordvest gjennom en brei og vid dal med flere mindre innsjøer, til den ved Rjuvavatnet (900 moh) befinner seg på kanten av den dype og trange Husedalen. Fra Rjuvavatnet faller elva ned i Husedalen gjennom den 246 meter høye Søtefossen. Videre nedover dalen renner elva over flere botnformede hyller med fosser i mellom. Etter Søtefossen kommer den trange Nykkjesøyfossen, deretter den langstrakte, 180 meter høye Nyastølfossen. Nederst ligger Tveitafossen, som er utbygd med et lite kraftverk. Nedenfor Tveitafossen blir dalen bredere, og Kinso møter sideelva Vivippo som kommer fra øst. Elva munner ved Kinsarvik ut i Kinsarvikbukti i Hardangerfjorden.

Vassdraget ble i 1973 vernet mot kraftutbygging i Verneplan I for vassdrag.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 30. desember 2015
  2. ^ «050/1 Kinso». nve.no. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Besøkt 15. oktober 2021.