Kim Philby
| Kim Philby | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Harold Adrian Russell Philby 1. jan. 1912[1][2][3][4]  Ambala (Britisk India, Det britiske imperiet) | ||
| Død | 11. mai 1988[1][2][3][4] (76 år) Moskva (Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk, Sovjetunionen) | ||
| Beskjeftigelse | Spion, journalist, kommentator, etterretningsoffiser | ||
| Utdannet ved | Trinity College Westminster School | ||
| Ektefelle | Litzi Friedmann (1934–1946)[5] Rufina Pukhova (1971–1988)[5] Aileen Amanda Furse[5] Eleanor Kerns[5] | ||
| Far | St John Philby[5] | ||
| Mor | Dora Johnston[5] | ||
| Barn | Harry George Philby[5] Josephine F. Philby[5] Miranda Philby[5] Dudley Thomas Philby[5] John David Philby[5] | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Gravlagt | Kuntsevo gravlund | ||
| Medlem av | Cambridge Five | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Offiser av Den britiske imperieordenen (1946)
Røde fane-ordenen Leninordenen 1. klasse av Fedrelandskrigens orden Ordenen folkenes vennskap Cross of the Military Merit - Red Decoration (1938) | ||
Harold Adrian Russell «Kim» Philby (født 1. januar 1912 i Ambala i Britisk India, død 11. mai 1988 i Moskva) var et høytstående medlem av britisk Secret Intelligence Service som spionerte for og senere hoppet av til Sovjetunionen. Philby var kommunist og arbeidet for NKVD og senere KGB.[6]
I 1963 ble Philby avslørt som medlem av spionringen Cambridge Five, sammen med Donald Duart Maclean, Guy Burgess og Anthony Blunt (og muligens John Cairncross). Av de fem er Philby antatt å være den mest fremgangsrike hva gjaldt å levere hemmelig informasjon til Sovjetunionen. Hans aktiviteter ble kun begrenset av Josef Stalins bekymring for at han kunne være dobbelagent.[7] Philby ble utnevnt til offiser (OBE) av Order of the British Empire i 1946, men ble fratatt denne i 1965. I 1965 ble han tildelt Den røde fanes orden av Sovjetunionen.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Kim Philby ble født i Britisk India, der hans far var embedsmann i Punjab. Han ble sendt til England for å studere, og gikk først på Westminister School. Senere kom han inn på University of Cambridge, der han studerte historie og økonomi. I studietiden ble han politisk aktiv, og var blant annet kasserer for en sosialistisk forening på universitetet.
Spion for Sovjetunionen
[rediger | rediger kilde]I 1933 ble Philby rekruttert som spion for Sovjetunionen, før han gikk inn i det britiske etterretningsvesen.[trenger referanse] Året etter, i 1934, ble han gift med den østerrikske kommunisten Litzi Friedmann.
Under den spanske borgerkrig hadde han vært spion for Komintern, men offisielt arbeidet han som korrespondent for avisen The Times.[8]
Kim Philby var født inn i overklassen og kunne derfor være i MI6 uten at man hadde mistanke om at han var klasseforræder.[trenger referanse] I 1944 ble han sjef for en avdeling innenfor den britiske etterretningstjeneste MI6 der hans arbeide var å bearbeide informasjoner om Sovjetunionen. Under dette arbeidet menes han å ha sabotert det britiske spionnettverk i Øst-Europa, samt å ha gitt opplysninger om USAs kjernevåpen til russerne.[trenger referanse]
Kim Philby oppdaget at MI6 ikke gjorde sitt arbeid seriøst nok.[trenger referanse] Han tok som sjef dokumenter med hjem, og overleverte det til sovjetspioner. Neste morgen fikk han dokumentene tilbake etter at de var fotografert, og han la da dokumentene tilbake.
Etter at Philbys tidligere studiekamerater og medspioner Guy Burgess og Donald Maclean i 1951 flyktet til Sovjetunionen var det en mistanke om at han hadde advart dem innen de skulle ha blitt avhørt om deres spionforbindelser.[trenger referanse] I første omgang ble han klarert i 1955, men mistanken ble igjen styrket i 1961 da Anatolij Golitsyn, en russisk KGB-offiser, hoppet av til Vesten.
Den 23. januar 1963 stakk Philby så av fra Beirut på det sovjetiske skip Dolmatova til Odessa i Sovjetunionen. Det var i ettertid stadig spekulasjoner om Nicholas Elliott, som hadde vært sjef for MI6 i Beirut tidligere, hadde latt en anledning stå åpen for flukt, for gammelt vennskaps skyld. Da han ble konfrontert av Elliott[9] og hadde avlagt en muntlig tilståelse, flyktet han til Sovjetunionen der han til tross for sine fortjenester ble holdt under oppsyn. Han ble senere sterkt alkoholisert, og man er senere kommet til den konklusjon at hans møte med kommunismen ikke ble slik han hadde forventet.[trenger referanse]
Han utgav senere en bok om sine opplevelser.
Han ble belønnet med Leninordenen og levde i Sovjetunionen som en helt frem til sin død i 1988.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000011821, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Roglo, Roglo person ID p=harold+adrian+russel;n=philby, oppført som Harold Adrian Russel Philby[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b TracesOfWar, oppført som Harold Adrian Russell "Kim" Philby, TracesOfWar person ID 72262[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id philby-kim[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j k Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ Telegraph, 27 July 2010, «Five of the most notable defections»
- ^ Julian E. Barnes (19. januar 2003). «Kim Philby: The havoc he wreaked stretched far and wide». US News and World Report. Arkivert fra originalen 9. juni 2013. Besøkt 17. februar 2008.
- ^ «Kim Philby: Mesterspion i dobbelttjeneste». Historie no. 7. april 2016. Besøkt 10. januar 2017.
- ^ McCrum, Robert (28. juli 2013). «Kim Philby, the Observer connection and the establishment world of spies». The Observer. Besøkt 29. juli 2013.
- Fødsler i 1912
- Dødsfall i 1988
- Britiske embets- og tjenestemenn
- Personer tilknyttet Special Operations Executive
- Personer tilknyttet KGB
- Spioner under den kalde krigen
- Avhoppere under den kalde krigen
- Spioner for Sovjetunionen
- Britiske spioner
- Order of the British Empire (OBE)
- Personer fra London
- Personer fra Ambala