Kevin Moore
| Kevin Moore | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. mai 1967 (56 år)Long Island, New York | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, låtskriver, pianist, keyboardist | ||
| Utdannet ved | Des Moines University | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | OSI Dream Theater Chroma Key | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Elektronika Ambient Psykedelisk | ||
| Instrument | Vokal og Keyboard | ||
| Aktive år | 1985- | ||
| Nettsted | Chromakey.com | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Ensemble(r) | |||
| OSI | |||
| Tidligere band | |||
| Dream Theater Fates Warning Chroma Key | |||
Kevin Moore (født 26. mai 1967 på Long Island, New York) er en keyboardist, komponist og medgrunnlegger av det progressive metal bandet Dream Theater.
Han er også grunnlegger av musikkprosjektet Chroma Key og medgrunnlegger av supergruppen O.S.I. Han har gjennom sin karriere blitt kjent for sine emosjonelle tekster og sin bruk av snakking i sanger.
Biografi[rediger | rediger kilde]
De første dagene[rediger | rediger kilde]
Kevin begynte sin karriere i Kings Park, New York, hvor han tok pianotimer, i en alder av 6 år. Han skrev sin første sang da han var 12 år gammel. Da han graderte fra videregående i 1985, tok han et kort kurs på SUNY Fredonia, hvor han studerte klassisk musikk. Da han var ferdig med dette reiste han hjem til New York for å starte bandet Majesty sammen med sine barndomsvenner, gitarist John Petrucci og bassist John Myung, som hadde rekruttert trommeslageren Mike Portnoy fra Long Island. Dette var da vennene studerte ved Berklee College of Music. Bandet rekrutterte sangeren Chris Collins som vokalist, som snart ble erstattet av Charlie Dominici og senere av James LaBrie. Bandet ble også omdøpt til Dream Theater.
Dream Theater[rediger | rediger kilde]
Dream Theater ble allerede etter deres debutalbum When Dream and Day Unite relativt berømte innen den progressive metal sjangeren, og ble sammenlignet med band som Rush og Queensrÿche. Men deres virkelige gjennombrudd kom ikke før i 1992, med albumet Images and Words. Dette albumet inneholdt blant annet bandets mest populære sang noen sinne, Pull me Under. Bandet slapp også et livealbum, Live at the Marquee og en video, Images and Words: Live in Tokyo fra turneen som fulgte utgivelsen. Dokumentardelen på sistnevnte var ansvarlig for å tidlig introdusere fansen til Kevins sarkastiske form for humor.
I 1994 slapp Dream Theater sitt tredje album, Awake. Det var på dette albumet Moore inkluderte sin signatursang, en ballade ved navn Space-Dye Vest. Space-Dye Vest omhandler en sorgtynget mann som forelsker seg i en fremmed som modellerer en vest, mens han blar gjennom et blad. Men rett før albumet ble sluppet, annonserte Moore at han sluttet i bandet for å fokusere på sin egen musikalske karriere. Trommeslager Mike Portnoy fortalte at Moore lenge hadde virket reservert ovenfor de andre bandmedlemmene, og var mere interessert i uavhengigheten som kom ved å jobbe for seg selv, i motsetning til å spille i et band. Han flyttet til Santa Fe i New Mexico for å begynne arbeidet på et soloalbum. Dream Theater har mange ganger senere tilbudt han å spille på gjenforeningskonserter og liknende, men Moore har hver gang sagt at han foretrekker å se fremover fremfor bakover.
I sin tid med Dream Theater skrev Moore tekst til sanger på hvert av bandets album, og også til noen demoer og b-sides. På When Dream and Day Unite, skrev han «Light Fuse and Get Away» og «Only a Matter of Time», på Images and Words, skrev han «Pull Me Under», «Surrounded», «Wait for Sleep» og deler av «Take the Time» og på Awake skrev han «6:00», «Lie» og «Space Dye Vest». Demoer med han tekster inkluderer «Don't Look Past Me», det siste verset av «To Live Forever '94», «A Vision», «Vital Star» og «Too Far».
Moore blir ofte sett på som Dream Theaters mest melodiske keyboardist. Selv om Moore ikke hadde den samme treningen som bandets nåværende keyboardist, Jordan Rudess hadde han likevel adekvate tekniske ferdigheter. Noen av de mest kjente eksemplene på dette inkluderer «Take the Time», de unisone soloene i «Metropolis Pt. 1», pianoet i «Wait for Sleep», den gitaraktige soloen i «6:00», og selvfølgelig pianoet i hans signatursang «Space Dye West». Han er godt kjent for sin særegne ledetone, og hans bruk av pitch bend i sine soloer.
Chroma Key[rediger | rediger kilde]
Moores første soloprosjekt var en demotape ved navn «Music Meant to be Heard», og sangene inkluderer en rekke talte opptak av tilfeldige folk han møtte på sine mange reiser gjennom landet. De fleste av disse sangene er nå å få kjøpt på en limited-edition CD kalt This is a Recording (1999).
I 1998 slapp Moore sitt første soloalbum, Dead Air For Radios, under navnet Chroma Key gjennom hans selvlagde plateselskap, Fight Evil Records.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Kevin Moore – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Kevin Moore på Internet Movie Database
- (en) Kevin Moore hos The Movie Database
- (en) Kevin Moore på Discogs
- (en) Kevin Moore på MusicBrainz
- (en) Kevin Moore på Encyclopaedia Metallum
- (en) Kevin Moore på Songkick
- (en) Kevin Moore på Last.fm
- (en) Kevin Moore på AllMusic