Henrik III av Castilla

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Henrik III av Castilla
Konge av Castilla og León
Enrique III de Castilla Henry III of Castile.jpg
Henrik III av Castilla, glassmaleri fra 1400-tallet
Født4. oktober 1379
Burgos[1]
Død25. desember 1406 (27 år)
Toledo[2]
Gravlagt Capilla de los Reyes Nuevos (Catedral de Toledo)
Ektefelle Katarina av Lancaster
ForeldreJohan I av Castilla og Eleanora av Aragón
Far Juan I de Castilla
Mor Eleanor of Aragon, Queen of Castile
Søsken Ferdinand I of Aragon, Miguel, Crown Prince of Portugal
Barn Maria av Castilla
Katalina
Johan II
Beskjeftigelse Politiker
Nasjonalitet Den kastiljanske krone
Regjeringstid9. oktober 1390 – 25. desember 1406
ForgjengerJohan I
EtterfølgerJohan II

Henrik III av Castilla (født 4. oktober 1379, død 25. desember 1406), tidvis omtalt som «Henrik den lidende» eller «den syke» (spansk: Enrique el Doliente; galisisk: Henrique o Doente), var en monark av Castilla. Han var sønn til Johan I av Castilla og Eleanora av Aragón, og etterfulgte faren i 1390 som konge av Castilla og León. Hans ekteskap med engelsk Katarina av Lancaster, datter av John av Gaunt, avsluttet en langvarig dynastisk konflikt. Han sponsret spansk kolonisering av Kanariøyene. I 1406 ble han selv etterfulgt av sin sønn Johan II av Castilla da han døde, kun 27 år gammel.[3]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Henrik ble født i Burgos, hovedstaden i kongedømmet Castilla. Han var den førstefødte barnet til den nylig kronede kong Johan I av Castilla og hans hustru Eleanora av Aragón. Hans yngre bror Ferdinand vokste opp til å bli konge av Aragón.

Ansvaret for Henriks oppdragelse ble gikk til Inés Lasso de la Vega, hustru til Juan Niño. Som barn fikk han undervisning fra Diego de Anaya Maldonado, biskop av Tui-Vigo, som senere ble erkebiskop av Sevilla. Hans lærer var Juan Hurtado de Mendoza el Limpio og hans skriftefar var dominikanerpresten Alonso de Cusanza, som senere ble biskop av Salamanca og León.

Ekteskap[rediger | rediger kilde]

Kort tid etter hans fødsel ble det inngått løfter om at han skulle bli gift med Beatrix av Portugal, arving til den portugisiske tronen. Det var en del av en fredsavtale mellom Castilla og Portugal som ble signert som følge av en våpenhvile etter de ferdinandske kriger (spansk og portugisisk: Guerras Fernandinas). Dette bryllupet kom til sist ikke i stand da hennes far, Ferdinand I av Portugal, arrangerte og kansellerte sin datters bryllup flere ganger. Isteden ble Beatrix gift med Henriks far Johan, som hadde mistet sin hustru, infanta Eleanora av Aragón året i forvegen. Johan giftet seg den 14. mai 1383 med sin ti år gamle barnebrud den 14. mai 1383 i den portugisiske byen Elvas.[4]

I 1388, som en del av traktaten i Bayonne,[5] ble Henrik isteden gift med Katarina av Lancaster i katedralen i Palencia. Hun var datter av John av Gaunt, hertug av Lancaster, og tredje sønn av kong Edvard III av England.[6] Hennes mor var Costanza av Castilla, datter av Peter I av Castilla (med tilnavnet «den grusomme»). Gaunt hadde egenhendig tatt tittelen «konge av Castilla» jure uxoris («i retten av sin kone»)[7] men greide aldri faktisk å ta tronen. Da hans datter Katarina ble gift med Henrik, tronarving til kongeriket Castilla fra huset Trastámara, ble således de to rivaliserende tronkravene forent, og det etablerte fred mellom England og Castilla etter striden som hadde rast etter at Peter I av Castilla døde i 1369.[8]

Prins av Asturias[rediger | rediger kilde]

Henrik III av Castilla på et glassmaleri i middelalderborgen Alcázar i Segovia i Spania
Henrik IIIs gravmæle i katedralen i Toledo.

På tiden av sitt bryllup fikk han tittelen som prins av Asturias med godkjennelse av hoffet i Briviesca. Tittelen utpekte ham som tronarving og var den første som holdt denne tittelen. Tidligere arvinger til tronen var kjent som infantes mayores.

I 1390 vurderte hans far å abdisere til hans fordel for å få anerkjennelse av portugiserne, men han ble frarådet fra denne planen av sitt regjeringsråd. Rådet var imot den grunnet den skade kongeriket hadde fått ved tidligere beslutninger av lignende art. Imidlertid døde kong Johan i oktober det samme året i Alcalá de Henares ved å ramle av hesten. Hans sønn Henrik ble da utropt som konge.

Henrik ble konge den 2. august 1393, 13 år gammel, etter en urolig periode.

Monark[rediger | rediger kilde]

Til tross for sitt tilnavn, engasjerte han seg i livlig utenrikspolitikken i de første årene av 1400-tallet. Han klarte å roe ned adelen og restituere den kongelige makt. På hans tid vant den kastiljanske flåte flere seiere mot den engelske flåten. I år 1400 sendte han en flåtestyrke til Nord-Afrika som ødela piratreiret Tétouan.[9]

I 1402 begynte han med koloniseringen av Kanariøyene ved å sende ut den franske oppdageren Jean de Béthencourt.[10] Med et angrep mot Badajoz avverget han han en portugisisk invasjon, og undertegnet i 1402 en fredsavtale med Johan I av Portugal.

Han gjenopptok konflikten med kongedømmet Grenada og vant i 1406 en seier ved Collejares, i nærheten av Úbeda.

Under det vestlige skisma støttet han pave (motpave) Benedikt XIII.

Henriks og Katarinas sønn fulgte Henrik som konge etter at han døde i Toledo, kun 27 år gammel. Katarina regjerte i sønnen Johan IIs navn ettersom han ved tiltredelsen var mindreårig.

Barn[rediger | rediger kilde]

Med dronning Katarina av Lancaster hadde han følgende barn:

  • Maria (1401–1458), dronning av Aragón, gift med Alfons V av Aragón.
  • Katalina (1402-1439), hertuginne av Villena.
  • Johan II (1405–1454)), konge av Castilla.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 13. des. 2014
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
  3. ^ «Henry III», Columbia Electronic Encyclopedia, 6. utg. 2012, InfoPlease
  4. ^ Lopes, Fernão: Chronicle of D. Ferdinand, kapitlene CLXIV – CLXVII
  5. ^ Chaplais, Pierre; Jones, Michael; Vale, Malcolm (1989): England and Her Neighbours, 1066-1453: Essays in Honour of Pierre Chaplais, A&C Black, s. 87
  6. ^ «John of Gaunt, Duke of Lancaster», English Monarchs
  7. ^ Black, H.C. (1968): Law Dictionary, 4. utg., siterer Blackstone, Commentaries 3, s. 210.
  8. ^ Hannay, David (1911): «Peter (Pedro) s.v. Peter ‘the cruel’» i: Chisholm, Hugh: Encyclopædia Britannica 21, 11. utg., Cambridge University Press. s. 292.
  9. ^ Jamieson, Alan G. (2013): Lords of the Sea: A History of the Barbary Corsairs, Reaktion Books, s. 103
  10. ^ Bernage, Georges (februar-mars 2000): «Jean de Bethencourt, King Canary», Heritage Normand 31

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]