Karo Espeseth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Karo Espeseth
Født1903
Norge
Død1991
Beskjeftigelse Skribent
Nasjonalitet Norge

Karoline «Karo» Espeseth (født 1903, død 1991) var en norsk forfatterinne. Hun utga kun to bøker. Den første, Sår som ennu blør, ble kritisert for å være utuktig og spilte dermed en rolle i 1930-årenes kulturkamp i Norge. Hun var gift med den tyske turkologen Gerhard von Mende (1904–1963) og mor til sinologen Erling von Mende (født 1940).

Karo Espeseth kom fra Haugesund. Hun studerte jus, sosialøkonomi, litteraturhistorie, kunsthistorie og psykologi i Oslo, Strasbourg, Berlin, Köln og Paris.[1] I 1931 utga hun sin første roman, Sår som ennu blør, hos Gyldendal. Med denne boken plasserte Espeseth seg i den psykoanalytiske retningen innenfor norsk litteratur, sammen med blant andre Sigurd Hoel og Aksel Sandemose.[2] Romanen handler om et sadomasochistisk forhold mellom en tysk mann som har opplevd første verdenskrig, og en norsk studine. Boken var uvanlig ved at den var skrevet nærmest som et prosadikt. Litteraturhistorikeren Philip Houm mener den med full rett kunne kalles «en slett etterligning av tysk ekspresjonisme.[3]

Sår som ennu blør spilte en rolle i striden omkring litteraturens moral i Norge på begynnelsen av 1930-tallet. Sammen med Rolf Stenersens Godnat da du, Sigurd Hoels En dag i oktober og Hans Backer Fürsts Duskregn ble den omtalt i Fredrik Ramms artikkel «En skutten strøm flyter utover landet» i Morgenbladet 28. oktober 1931. Forlaget hadde kalt boken «dristig», men Ramm mener at «boken er ikke dristig, men sadistisk, og kommer inn som en god nr. 1 i den norske konkurranse om literært svineri Gyldendal Norsk Forlag har arrangert i høst.»

Senere ble Espeseth medlem av Nasjonal Samling, og hun ble gift med den tyske turkologen Gerhard von Mende, som hadde tilknytning til den høytstående nazisten Alfred Rosenberg.[4]

I 1983 utga Espeseth sin andre bok, Livet gikk videre. Sår som ennu blør ble gjenutgitt i 1995.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Harald Grieg: En forleggers erindringer, s. 253. Oslo: Gyldendal, 1971.
  2. ^ Helge Groth: Hovedlinjer i mellomkrigstidens norske litteratur, s. 249. John Griegs boktrykkeri, 1949.
  3. ^ Philip Houm: Norges litteratur fra 1914 til 1950-årene, s. 349. Oslo: Aschehoug, 1965.
  4. ^ Hans Fredrik Dahl: Quisling: A Study in Treachery, s. 113. Cambridge University Press, 1999.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]