Karl Otfried Müller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Karl Otfried Müller
Müllers byste av Alexander Tondeur.

Karl Otfried Müller (født 28. august 1797 i Brieg i Schlesien, død 1. august 1840 i Athen og begravd i Kolonos utenfor byen) var en tysk klassisk filolog som også arbeidet innen antikkens arkeologi og historie.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Karl Müller var den eldste av fire barn av den protestantiske pastor Karl Daniel Müller (1773–1858) og hans hustru Juliane Müller, født Linke (1774–1858). Hans bror Julius Müller (1801–1878) ble en kjent teolog, broren Eduard Müller (1804–1875) gymnasialdirektør i Ratibor og Liegnitz.

I 1806 flyttet familien til Ohlau der faren fikk en ny stilling. Tidlig i skoletiden la manmerke til Karls store talenter. I 1814 begynte han på det da nettop grunnlagte Universitetet i Breslau, og beskjeftiget seg med forskjellige sånd- og naturvitenskaper. Han hørte forelesninger av blant annet Henrik Steffens og i klassisk filologi av Ludwig Friedrich Heindorf. Sistnevnte gjorde ham kjent med Barthold Georg Niebuhrs «Römischer Geschichte». Dette førte til at han helt ut ville vie seg filologien.

Han studerte så under noen av samtidens fremste gammelfilologer, Friedrich August Wolf og August Boeckh. I 1816 begynte han ved Universitetet i Berlin, der han fulgte Friedrich Schleiermacher, Karl Wilhelm Ferdinand Solger, Friedrich August Wolf, Philipp Buttmann og August Boeckh.

Filolog[rediger | rediger kilde]

Karl Müller ble en betydelig talsmann for Sachphilologie og motstander av den av Gottfried Hermann representerte den såkalte Wortphilologie. Etter å ha tatt doktorgraden ble Müller i 1818 lærer ved Maria-Magdalenen-Gymnasium (Magdalenäum) i Breslau.

Karl Müller ble ordinær professor i Göttingen i 1823. Hans første arbeid var en allsidig monografi over Egina, Aegineticorum Liber (1817), noe som ble mønstret for hundretalls liknende arbeider av andre. Videre fulgte to avdelinger: Geschichten hellenischer Stämme und Städte: I. Orchomenos und die Minyer (1820; andre opplag 1844), II. Die Dorier (1824; andre opplag 1844).

Etter et banebrytende skrift, Prolegomena zu einer wissenschaftlichen Mythologie (1825), og en avhandling om makedonere (1825) og det veldig forfeilede arbeidet Die Etrusker som ble prisbelønt av prøyssiske vitenskapsakademiet (1828; nytt opplag, bearbeidet av W. Deecke, 1877). Han utgav videre det innholdsrike verket Handbuch der Archäologie der Kunst (1830; tredje opplag, med tillegg av Welcker, 1848; et fjerde, uforandret opplag i 1878), det første systematiske arbeidet i sitt slag, som ble ende mer anvendt fra 1832 i K. Oesterley illustrerte billedverk Denkmäler der alten Kunst, som Müller redigerte fram til sin død.

Blant Müllers skrifter kan videre nevnes Geschichte der griechischen Litteratur bis auf das Zeitalter Alexanders (første delen utgitt på engelsk i 1840; det hele i to deler etter manuskriptet i 1841; fjerde opplag med bearbeidning og komplettering av E. Heitz, 1882-84). Müllers kunstarkeologiske arbeider ble utgitt 1872-73 samlet i fem bind (i Calvarys Philologische und archäologische Bibliothek).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]