Barthold Georg Niebuhr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Barthold Georg Niebuhr
Barthold Georg Niebuhr,
tegning av Louise Seidler, før 1831
Født27. august 1776
København, Danmark
Død2. januar 1831 (54 år)
Bonn, Tyskland
Beskjeftigelse
Embete
  • Historiographer of the Prussian state (1810–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedChristian-Albrechts-Universität zu Kiel
EktefelleAmelie Behrens[1]
FarCarsten Niebuhr
MorChristiane Sophie Blumenberg
SøskenChristiane Niebuhr
NasjonalitetTysklands flagg Tysk
GravlagtBonn gamle gravlund
Medlem av
7 oppføringer
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Deutsches Archäologisches Institut
Vitenskapsakademiet i St. Petersburg
American Academy of Arts and Sciences
Det russiske vitenskapsakademi
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
Accademia delle Scienze di Torino (1823–)[2]
UtmerkelserMedlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow

Barthold Georg Niebuhr (født 27. august 1776 i København, død 2. januar 1831 i Bonn) var en tysk historiker, statsmann, diplomat og bankier. Han ble Tysklands ledende historiker på oldtidens Roma og Romerriket, og ble grunnleggeren av den akademiske historiografi.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Barthold Georg Niebuhr var sønn av Carsten Niebuhr, berømt for å bereist Orienten. Faren, som i 1778 basatte seg i Meldorf i Ditmarsken, ble sønnens første lærer og inngjøt ham sine egne omfattende interesser for geografi, historie, statistikk og politikk, likesom han lærte ham begynnelsesgrunnene i flere av de mange språk, som Niebuhr etterhvertn tilegnet seg. Ved sin åpne sans, overordentlige hukommelse og vidunderlige lærenemhet var Niebuhr allerede en rikt utviklet og vidt belest yngling, da han i 1794 gikk til universitetet i Kiel, hvor han studerte i to år. Så avbrøt han studiene og gikk i dansk statstjeneste.

Prøyssisk embedsmann, diplomat, professor[rediger | rediger kilde]

I 1806 gikk han i prøyssisk statstjeneste, og begynte i 1810 å holde forelesninger i historie ved den nystiftede Universitetet i Berlin. Fra 1816 til 1823 var han prøyssisk ambassadør ved pavestolen, og fra 1825 professor i Bonn.

Niebuhr regnes som en av grunnleggerne av den filologisk-kritiske historievitenskapen, som han utviklet med henblikk på den eldre romerske historien, ved å analysere Titus Livius' verk. Selv om han ikke alltid hadde rett i slutningene sine, var det metodiske arbeidet banebrytende.

Det klassiske Roma framfor antikkens Hellas fanget beundringen til tyske tenkere og intellektuelle. Ved 1810 inspirerte Niebuhr tysk nasjonalisme hos sine studenter ved Universitetet i Berlin ved sine analyser av romersk økonomi og regjering. Historikere har generelt vurdert Niebuhr som en leder innenfor romantikken og et symbol på tysk nasjonalistisk åndsmenneske som framsto etter nederlaget ved Jena. Men han hadde også dype røtter i opplysningstidens klassiske røtter i sine intellektuelle forutsetninger, hans anvendelse av filologiske analyser og hans vektlegging av både generelle og særskilte fenomener i historien.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Garnett, Richard (1884): «Niebuhr, Barthold Georg» i: Baynes, T.S.; Smith, W.R.: Encyclopaedia Britannica 17 (9. utg.).
  2. ^ www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID berthold-georg-niebuhr, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bunsen, Christian Charles Josias (1852): The life and letters of Barthold George Niebuhr
  • Lewis, George Cornewall (1855): Essay on the Credibility of the Early Roman history.
  • Reill, Peter Hanns (Februar 1980): «Barthold Georg Niebuhr and the Enlightenment Tradition» i: German Studies Review 3 (1), s. 9–26