Barthold Georg Niebuhr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Barthold Georg Niebuhr
Louise Seidler - Niebuhr - Uhde 222.jpg
Barthold Georg Niebuhr,
tegning av Louise Seidler, før 1831
Født 27. august 1776
København, Danmark
Død 2. januar 1831 (54 år)
Bonn, Tyskland
Begravet Q318822
Ektefelle Amelie Behrens[1]
Far Carsten Niebuhr
Mor Christiane Sophie Blumenberg
Statsborger i Tyskland Tysk
Medlem av Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Deutsches Archäologisches Institut, Det russiske vitenskapsakademi
Alma mater Universitetet i Kiel

Barthold Georg Niebuhr (27. august 17762. januar 1831) var en tysk historiker, statsmann, diplomat og bankier. Han ble Tysklands ledende historiker på oldtidens Roma og Romerriket, og ble grunnleggeren av den akademiske historiografi. Klassiske Roma framfor antikkens Hellas fanget beundringen til tyske tenkere og intellektuelle. Ved 1810 inspirerte Niebuhr tysk nasjonalisme hos sine studenter ved Universitetet i Berlin ved sine analyser av romersk økonomi og regjering. Historikere har generelt vurdert Niebuhr som en leder innenfor romantikken og et symbol på tysk nasjonalistisk åndsmenneske som framsto etter nederlaget ved Jena. Men han hadde også dype røtter i opplysningstidens klassiske røtter i sine intellektuelle forutsetninger, hans anvendelse av filologiske analyser og hans vektlegging av både generelle og særskilte fenomener i historien.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Niebuhr var sønn av Carsten Niebuhr, berømt for å bereist Orienten. Han studerte en tid ved universitetet i Kiel, før han avbrøt studiene og gikk i dansk statstjeneste. I 1806 gikk han i prøyssisk statstjeneste, og begynte i 1810 å holde forelesninger i historie ved den nystiftede Universitetet i Berlin. Fra 1816 til 1823 var han prøyssisk ambassadør ved pavestolen, og fra 1825 professor i Bonn.

Niebuhr regnes som en av grunnleggerne av den filologisk-kritiske historievitenskapen, som han utviklet med henblikk på den eldre romerske historien, ved å analysere Titus Livius' verk. Selv om han ikke alltid hadde rett i slutningene sine, var det metodiske arbeidet banebrytende.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Garnett, Richard (1884): «Niebuhr, Barthold Georg» i: Baynes, T.S.; Smith, W.R.: Encyclopaedia Britannica 17 (9. utg.).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bunsen, Christian Charles Josias (1852): The life and letters of Barthold George Niebuhr
  • Lewis, George Cornewall (1855): Essay on the Credibility of the Early Roman history.
  • Reill, Peter Hanns (Februar 1980): «Barthold Georg Niebuhr and the Enlightenment Tradition» i: German Studies Review 3 (1), s. 9–26