Karen Holtsmark
| Karen Holtsmark Karen Kristine Holtsmark | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Karen Kristine Holtsmark 11. november 1907 Ås | ||
| Død | 7. mars 1998 (90 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler  | ||
| Utdannet ved | Kunsthøgskolen i Oslo Statens håndverks- og kunstindustriskole | ||
| Far | Gabriel Gabrielsen Holtsmark | ||
| Søsken | Anne Holtsmark Johan Peter Holtsmark | ||
| Nasjonalitet | Norsk | ||
| Felt | maleri, billedvev | ||
| Utdannelse | Statens Kunst- og Håndverkskole Statens kunstakademi | ||
| Elev av | Axel Revold, Georg Jacobsen | ||
| Periode | Ekspresjonisme | ||
Karen Kristine Holtsmark (født 11. november 1907 i Ås, død 7. mars 1998 i Oslo) var en norsk maler.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Karen Holtsmark tilbrakte store deler av sin barndom på slektsgården Holtsmark i Sylling i Lier. Der fikk hennes kunstneriske talent gode vekstvilkår; de eldre familiemedlemmene på gården var opptatt av tegning, veving og maling. Som nittenåring reiste hun til Paris for å gå på tegneskole og lære fransk.
Den formelle kunstutdannelsen startet i tekstilklassen på Statens kunst- og håndverksskole, hvor hun fordypet seg i billedvev-teknikken. I 1927 gikk hun over til malerklassen på Statens kunstakademi, som elev av Axel Revold.
Etter utdannelsen hadde hun flere studieopphold i utlandet, blant annet i Frankrike, Sovjetsamveldet og Italia.
Kunstnerisk virke[rediger | rediger kilde]
Holtsmark var en av få norske kunstnere som våget å ta deler av surrealismens ideer og program inn i sin kunst. I 1935 ga en kritiker henne valget mellom å gå surrealismens eller kunstens vei. Som modernist valgte hun begge deler.
I 1932 deltok hun på gruppeutstilling i Kunstnerforbundet med de unge radikale malerne Bjarne Rise, Johannes Rian og Vilhelm Bjerke-Petersen.[1]
Det var særlig årene 1934–1935 hun fikk sitt gjennombrudd som modernist, ved at hun stilte ut malerier i et modernistisk formspråk. Hun deltok blant annet på en stor kubisme/surrealisme-utstilling i København i 1935, og skrev artikler i kunsttidsskriftet Konkretion. Arbeidsmåten hennes forutsatte at underbevisstheten bearbeidet motivet, noe som brakte fram spennende form- og farge-elementer i bildene.
Som kunstner har Holtsmark vært knyttet til den moderne radikalismen, politisk såvel som kunstnerisk. I Konkretion skrev hun i 1935:
«Vi vil skape våre billeder i de former vi har i oss selv, ikke i de gjengse kjente former som fortidens malere har skapt. Da vil hver form og hver linje leve sitt eget liv og gi oss budskap om noe som vi ellers ikke vilde ha anelse om».
Hun sluttet å male rundt 1970, men fortsatte sitt samfunnsengasjement som politisk aktivist. Hun arbeidet som frivillig med distribusjon av avisen Klassekampen fra den ble dagsavis i 1977, og fortsatte med avisombæringen til hun var over 80 år.[2]
Verker[rediger | rediger kilde]
«Mennesket og vilkårene» (1935)[rediger | rediger kilde]
Hovedverket «Mennesket og vilkårene» fra 1935 er konsekvent gjennomført og strengt holdt i flaten og med sterke farger. Verket ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet.
«Solens gang» (1965)[rediger | rediger kilde]
Hennes største offentlige oppdrag var en stor billedvev til Stortingets vandrehall, med tittelen «Solens gang» (1959–1965), som Else Halling vevde.[3] Arbeidet skulle ifølge Holtsmark tolke «naturkreftene: sol – regn – hav – fjell – regnbue, og i midten mennesket med kornet som skal samle det hele». I 2005 ble «Solens gang» tatt ned fra Vandrehallen og erstattet med billedveven «Landskap» av Sissel Blystad.[4] Årsaken til utskiftningen var at «Solens gang» med årene hadde blitt sterkt falmet og ikke lenger fremstod som det opprinnelige verket.[5]
Andre arbeider[rediger | rediger kilde]
Holtsmarks arbeider er representert i Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Bergens Billedgalleri, Lillehammer Bys Malerisamling samt i betydelige privatsamlinger.
Verksliste (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- 1929: Vask i bryggerhuset
- 1934: Bakke med trær
- 1934: To personer
- 1935: Mennesket og vilkårene
- 1937: Rustningskonjunktur
- (ukjent årstall): Skogbrand
- (ukjent årstall): Mens der spilles Stravinsky: Le sacre du printemps
- 1942: Mysuseter
- 1964: Sjø og tang
- (ca. 1964): Frukthave
- (ca. 1964): Inne i viken
- 1965: Øya
- (ca. 1965): Solen
- 1968: Med Alarm
- 1969: Bølgen
- 1970: Streikebrytere
- (ukjent årstall): lldfuglen-Stravinskij
- (ukjent årstall): Petrouchka
- (ukjent årstall): Profil
- (ukjent årstall): Eiketre
- (ukjent årstall): Vestvåa I
- (ukjent årstall): Fra Sørlandet
- (ukjent årstall): Frukthage i Pyrenéene I
- (ukjent årstall): Landskap med skyer
- (ukjent årstall): Trær og bergknatt
- (ukjent årstall): Ved Arles
- (ukjent årstall): Solsgliter på sjøen
- (ukjent årstall): Garpeheia
- (ukjent årstall): Svaberg og tang
- (ukjent årstall): Frukthage i Pyrenéene II
- (ukjent årstall): Vestvåa II
- (ukjent årstall): Fra Hille I
- (ukjent årstall): Vestvåa III
- (ukjent årstall): Bukten
- (ukjent årstall): Fra Pyrenéene I
- (ukjent årstall): Frukt i fjellene
- (ukjent årstall): Fra Pyrenéene II
- (ukjent årstall): Fra Rousillon
- (ukjent årstall): Steiner og Trær
- (ukjent årstall): Fjell i Syd-Frankrike
- (ukjent årstall): Furu ved sjøen
- (ukjent årstall): Valle de Tech
- (ukjent årstall): Fra Hille II
- (ukjent årstall): Gråvær
- (ukjent årstall): Tang og tare
- (ukjent årstall): Kjøkkenhage i Syd-Frankrike
- (ukjent årstall): Steiner
- (ukjent årstall): Fra Syd-Frankrike
- (ukjent årstall): Eiketrærene springer ut
- (ukjent årstall): Nes
- (ukjent årstall): Bergklatt
- (ukjent årstall): Svaberg
- (ukjent årstall): Frukttre
- (ukjent årstall): Gråvær i Syd-Frankrike
- (ukjent årstall): Hille ved Mandal
- (ukjent årstall): Fra Sørlandet
- (ukjent årstall): Landskap
- (ukjent årstall): Høstlig
- (ukjent årstall): Terrassehage
- (ukjent årstall): Fra Hille III
- (ukjent årstall): Tulipaner
- (ukjent årstall): Fra Hille IV
- (ukjent årstall): Glove med furu
- (ukjent årstall): Sørlandskap
- (ukjent årstall): Frukthage
- (ukjent årstall): Utsikt fra øya
- (ukjent årstall): Utslåtte
- (ukjent årstall): Gråvær, Hille
- (ukjent årstall): Garpeheia i regn
- (ukjent årstall): Vallespis, Pyrenéene
- (ukjent årstall): Bergknatter
- (ukjent årstall): Steiner i skogen
- (ukjent årstall): Kolle
Offentlige bygninger (utsmykning)[rediger | rediger kilde]
- «Solens gang» (billedvev) – utsmykning i Stortingets vandrehall, avduket i 1965[3]
Utstillinger (utvalg)[rediger | rediger kilde]
- 1930 – Høstutstillingen (debuterte i januar i 1930)
- 1932 – Kunstnerforbundet, Oslo, sammen med Bjarne Riise og Vilhelm Bjerke Petersen
- 1935 – Kubisme – surrealisme, i København januar 1935
- 1947 – separatutstilling i Kunstnerforbundet
- 1994 – Retrospektiv
- 1999 – Minneutstilling, Haugar Vestfold Kunstmuseum
Familie[rediger | rediger kilde]
Hennes far, Gabriel Gabrielsen Holtsmark, var fysiker og hennes mor, Margrethe Weisse, var lærerinne. Karen Holtsmark var søster av filologen Anne Holtsmark (1896–1974), overingeniør Bernt Holtsmark (1899) og Marie Holtsmark (1902-?).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Koefoed, Holger. «Karen Holtsmark». I Helle, Knut. Norsk biografisk leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget.
- ^ «Måla humanismen i farger», Klassekampen 9. november 2007
- ^ a b «Blystad fikk smykke Stortinget». Haugesunds Avis. 12. februar 2002. «"Landskap" heter kunstverket som skal smykke Stortingets vandrehall. Tekstilkunstneren Sissel Blystad fikk jobben. (---) "Landskap" er en billedvev i tre deler, teknikken er klassisk, men arbeidet skal være litt tykkere i kvaliteten enn Karen Holtmarks vev "Solens gang", som nå smykker vandrehallen. (---) Kunstverket skal avdukes i 2005.»
- ^ «Stortingets kunstsamling - Solens gang». Stortinget (norsk). 19. juni 2019. Besøkt 24. mai 2021. «Verket befinner seg ikke lengre i Stortingets Vanderehall siden det ble erstattet med Sissel Blystads verk "Landskap" i 2005.»
- ^ «Stortingets kunstsamling - Landskap». Stortinget (norsk). 19. juni 2019. Besøkt 24. mai 2021. «Opprinnelig var det Karen Holtsmarks tredelte vev Solens gang som var plassert i vandrehallen. Den ble avduket i 1964, men med det sterke sollyset som kommer inn i vandrehallen, ble Holtsmarks vevde sol stadig blekere, og i 2005 ble den erstattet med Blystads verk. Det er for øvrig interessant å sammenlikne Blystads vev og hennes kunstneriske motivasjon med Holtsmarks komposisjon som viste soloppgang, arbeidsdag og solnedgang mot en bakgrunn av årstidenes veksling. Mens Blystad byr på et pusterom i kunsten, sprang Holtsmarks ideer ut av optimisme og fremtidstro i etterkrigstidens Norge, samtidig som hennes kunst også hadde et tydelig didaktisk formål.»