Kaja Isaachsen

Kaja Isaachsen
Født	23. jan. 1873; Christiania
Død	19. aug. 1954 (81 år); Drøbak
Beskjeftigelse	Skribent, kvinnesaksforkjemper, politiker
Far	Johan Storjohann
Mor	Nanna Storjohann
Søsken	Marie Michelet
Nasjonalitet	Norge

Karen Johanne «Kaja» Isaachsen (født Storjohann 23. januar 1873 i Christiania, død 19. august 1954 i Drøbak^[1]) var en norsk forfatter og kvinnesakskvinne med et sterkt engasjement for kvinnelig valgdeltagelse og representasjon.

Familie[rediger | rediger kilde]

Kaja Isaachsen var datter av presten Johan Storjohann (1832-1914, grunnlegger av den norske sjømannsmisjonen) og sedelighetsforkjemper Nanna Holmboe (Nanna Storjohann, 1838-1898), og søster av lærer og barnebokforfatter Marie Michelet (1866-1951). Hun ble 7. september 1897 gift i Ås^[2] med veterinær og rektor ved Norges landbrukshøgskole Haakon Isaachsen (1867-1936) av slekten Willoch, en bror av forfatteren Hanna Isaachsen (1861-1929).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Kaja Isaachsen arbeidet som lærer i Kristiania frem til familien flyttet til Ås da faren i 1894 var blitt sogneprest der. Da var hun i en kort periode lærer ved middelskolen i Ås. I 1907 ble hun valgt til domsmann, og i 1909 stiftet hun Aas Kvindesgsforening, og ble foreningens første leder. Ved ved kommunevalget i 1919 stilte hun til valg for Aas Kvindesgsforening, som stilte med en ren kvinneliste.

Aas Kvindesagsforening slet med oppslutningen, og i 1920 endret den navn til Aas Husmoderforening, og under Isaachsens ledelse opplevde den en sterk økning i tilslutningen. Hun arbeidet for kvinners deltagelse i politikken, og for å gi de tradisjonelle kvinneyrkene høyere status.

Issachsen skrev noveller, artikler og prologer, og ble publisert i samtidens dameblader. I 1914 utga hun sin første roman, Amor kommer. To år senere kom hun med romanen Guldkuren og dens fortsettelse Floken.

Fra 1918 organiserte Isaachsen filmfremvisninger på Landbrukshøyskolen. Hun var kinobestyrer ved skolen i mange år.