Marie Michelet
| Marie Michelet | |||
|---|---|---|---|
 Marie Michelet i 1932 Foto: Ernest Rude | |||
| Født | Marie Elisabeth Storjohann 10. mars 1866[1][2]  Bergen | ||
| Død | 3. apr. 1951[1][2] (85 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, barnebokforfatter | ||
| Ektefelle | Simon Michelet | ||
| Far | Johan Storjohann | ||
| Mor | Nanna Storjohann | ||
| Søsken | Kaja Isaachsen | ||
| Barn | Nanna Michelet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje | ||
Marie Elisabeth Michelet (født 10. mars 1866 i Bergen, død 3. april 1951 i Oslo) var en norsk barnebokforfatter og lærer.
Familie[rediger | rediger kilde]
Hun var datter av presten Johan Cordt Harmens Storjohann (1832–1914) og Nanna f. Holmboe (1838–1898; se Holmboe-slekten) og vokste opp delvis i London og Tyskland. Faren var prest og den som startet Sjømannsmisjonen, mens moren mest var opptatt av sedelighetssaker. Faren var en steil personlighet som var sterkt imot datidens kvinnesaksbevegelse, og Marie har beskrevet i sin biografiske artikkel om Nanna Storjohann hvordan farens stivsinn og pietisme kuet moren, som likevel var meget aktiv innen sosialt arbeid livet igjennom. Blant annet opprettet Nanna Storjohann et herberge i Kristiania for arbeidssøkende hjemløse kvinner, som først bar navnet «Hjemmet for enligstillede kvinder», men fra 1912 fikk navnet «Nanna Storjohanns Minde».[3][4][5]
Da Marie giftet seg i 1888 med teologiprofessor Simon Themstrup Michelet (1863–1942), fikk hun selv en ektemann som delte hennes eget syn på nødvendigheten av kvinnefrigjøring.
Ekteparet fikk fire barn; en sønn som døde tidlig og tre døtre. Datteren Bolette (Bodhild) Christine giftet seg i 1912 med den tyske presten Theodor Eduard Burkhardt og flyttet til Tyskland. Datteren Nanna Michelet ble landets første kvinnelige landbrukskandidat.[6] Hun engasjerte seg i likhet med foreldrene i sosialt arbeid, deriblant i farens «Studentersettlement». I 1964 fikk Nanna Michelet Kongens fortjenstmedalje i gull for dette arbeidet.[7] Den yngste datteren, Julie Michelet, ble i 1925 ansatt ved The Art Institute of Chicago. I 1931 opplyste jubileumsskriftet som ble utgitt i anledning 50-årsjubileet for Simon Michelets studentkull, at Julie da hadde stillingen som «Keeper of Muhammedan Art» ved museet.[8]
Forfatterskap[rediger | rediger kilde]
Marie skrev flere barnebøker mens hun selv var småbarnsmor.
I 1946 ga hun ut en selvbiografi.
Kvinnesak og sosialt arbeid[rediger | rediger kilde]
Hun var også aktiv for å informere om hvordan kvinnene skulle ordne i huset, og skrev og var redaktør for kvinneblader og andre utgivelser i regi av Hjemmenes Vel, som hadde blitt startet i 1900 av blant andre Ragna Nielsen (1845–1924). Mellom 1902 og 1920 var hun nestleder i sentralstyret for norske sedelighetsforeningers paraplyorganisasjon. Fra 1905 jobbet hun som lærerinne ved ei middelskole i Bærum, der hun i 1906 hadde stiftet bygdens første kvinnegruppe og var første leder i mange år. Fra 1907 til 1910 var hun i styret for Norske Kvinners Nasjonalråd som Gina Krog hadde fått i gang i 1904, først for å sikre kvinner en stemmerett. Fra 1915 til 1935 var hun leder for Hjemmenes Vels Landsforbund, det senere så kjente Norges Husmorforbund.
På det nordiske plan var hun leder for Nordens Husmorforbund i periodene 1920–1924 og 1933–1937. En tid var hun også nestleder for International Council of Women.
Utmerkelser og æresbevisninger[rediger | rediger kilde]
I 1919 ble hun ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull og i 1946 ble hun slått til ridder av første klasse av St. Olavs Orden.[9] Fra Finland mottok hun Det finske Marthaforbunds æresmerke.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- 1901: Puk – en fortælling om en liten gut, Aschehoug, Kristiania
- 1902: Hos mormor – en barnefortælling, Aschehoug, Kristiania
- 1903: I svalehuset – en skolehistorie for unge piger, Aschehoug, Kristiania
- 1906: Usynlige magter, Aschehoug, Kristiania
- 1909: Tuulevaiduudenkylvöä – estelmiä siveelisyyden ja kasvatuksen altala, Porvoo, 1909 (Foredrag holdt i Finland, til finsk ved Ilmi Hallsten)
- 1914: Det kristne hjem, Luthersk bokmission, Bergen
- 1918-1922: Smaa fortællinger for barn, to bind, Luthersk bokmission, Kristiania
- 1924: Moderne vask, Kristiania
- 1946: Minner og tidsbilleder, Dreyer, Oslo[10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b FemBio-Datenbank, FemBio-ID 19619, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Marie Elisabeth Michelet, Norsk biografisk leksikon ID Marie_Michelet, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Arbeidermuseet i Sagveien 28 | Industrimuseum - Norsk museumsnettverk for industrihistorie». industrimuseum.no (norsk). Besøkt 23. april 2017. «Fra 1924 til 1940 holdt Nanna Storjohanns Minde til her, et herberge for arbeidssøkende hjemløse kvinner. I lokalene fantes også avholdskafé. Drukkenskap var nemlig en lei uvane blant mange arbeidsfolk, ettersom brennevin stort sett var billigere enn melk!»
- ^ Mørck, Fredrikke (red.); Høgh, Marie (red.); Michelet, Marie (1914). «Nanna Storjohann». Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914. Kristiania: Berg & Høgh. s. 55–59.
- ^ «Nanna Storjohann – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 23. april 2017.
- ^ Hun gav husmorssaken kvalitetsstempel. 100 år siden Marie Michelet ble født på Familiesiden i Aftenposten den 10. mars 1966.
- ^ «Tildelinger av ordener og medaljer - Det norske kongehusets barnesider». www.kongehusetsbarnesider.no (norsk). Besøkt 23. april 2017. «01.07.1964 Michelet, Nanna: Settlementsleder Nanna Michelet, er tildelt Kongens Fortjenstmedalje i gull»
- ^ «Michelet, Simon». Studentene fra 1881: fest- og minneskrift ved 50-års studenterjubileet 1931. Oslo: Nationaltrykkeriet. 1931. s. 85.
- ^ Hanna Mellemsether, Marie Michelet i Store norske leksikon.
- ^ Dette skrev kvinner. Oslo: Skolen. 1984. s. 149-150. ISBN 8257900109.