Kaarlo Juho Ståhlberg

Kaarlo Juho Ståhlberg
Født	Carl Johan Ståhlberg; 28. jan. 1865; Suomussalmi
Død	22. sep. 1952 (87 år); Helsingfors
Beskjeftigelse	Politiker, universitetslærer, jurist
Embete	Medlem av Finlands riksdag (2nd Parliament of Finland, Häme, 1908–1910); Finlands president (1919–1925); medlem av Finlands riksdag (Oulu Province Southern Electoral District, 1914–1918); medlem av Finlands riksdag (Nylands valgkrets, 1930–1933); Riksdagens talman (1914–1917); President of the Supreme Administrative Court (1918–1919) ;
Akademisk grad	Juris utriusque doktor (1893–)
Utdannet ved	Helsingfors universitet; Imperial Alexander University; Oulun Lyseon Lukio
Ektefelle	Ester Ståhlberg (1920–1950); Hedvig Ståhlberg (1893–1917)
Barn	Kaarlo Ståhlberg; Kyllikki Tuominen; Elli Schauman
Parti	Framstegspartiet
Nasjonalitet	Finland
Gravlagt	Sandudds begravningsplats
Utmerkelser	Storkors av Finlands hvite roses orden (1919); Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1919); Frihetskorset (Estland) (1920); Storkors av Ordenen Polonia Restituta; 1. klasse av Trestjerneordenen (1926)
	Kaarlo Juho Ståhlberg på Commons

Kaarlo Juho Ståhlberg (født 28. januar 1865, død 22. september 1952) var en finsk politiker og professor i jus. Han var Finlands første president, fra 1919 til 1925. Ståhlberg regnes som en av arkitektene bak den finske republikkens forfatning, og forfatningen omtales tidvis som Ståhlbergs regeringsform. Han tilhørte Ungfinska partiet.

Han var født Carl Johan Ståhlberg i Suomussalmi, i en familie av prester. Han valgte senere å finnifisere navnet sitt, slik mange fennomane nasjonalister gjorde på denne tiden. Ståhlbergs far døde da sønnen var ung, og KJ og hans to søsken vokste opp i trange kår i Uleåborg. Han gikk på finskspråklig gymnas og utmerket seg i sin klasse. Han tok juridisk embetseksamen i 1889, ble dr.juris. i 1893 og ble år etter ansatt som amanuensis i forvaltningsrett ved Helsingfors universitet. Ståhlberg ble trukket inn i politikk og forvaltning og var fra 1891 komitésekretær for landdagens finanskomite. Fra 1898 til 1902 var han underdirektør i den daværende forvaltningsrevisjonen og fungerte i denne posisjonen som en formalistisk brems mot russifisering i statsforvaltningen.

I 1905 ble han statsråd for handel og industri i Leo Mechelins regjeringslignende senat, en stilling han beholdt i to år. Fra 1908-1918 var han professor i forvaltningsrett i Helsingfors. Han ble medlem av sentralstyret i det ungfinske partiet i 1908 og var medlem av riksdagen i flere perioder mellom 1908 og 1918. Sammen med sosialdemokraten Anton Kotonen og den svensknasjonalistiske Rabbe Axel Wrede var Ståhlberg fra 1917 til 1919 sentral i komiteen som utredet en ny finsk forfatning. Dette var et arbeid som skiftet retning flere ganger: fra parlamentaristisk indre selvstyre under russisk overhøyhet, via selvstendig republikk til kongedømme og tilbake til republikk. Den finske forfatningen var bemerket for sin balanse mellom parlamentarisme og maktfordelingsprinsippet.

Ståhlberg ble valgt til Finlands første president i et valg i riksdagen 25. juli 1919. Han fikk 143 stemmer, mens Mannerheim fikk 50 stemmer og to andre kandidater fikk to stemmer hver. Han tiltrådte som Finlands første president etter at Mannerheim i 7 måneder hadde fylt rollen som regent, eller riksforstander. De to ble ofte sammenlignet: Mannerheim var aristokrat, offiser og verdensmann, mens Ståhlberg hadde en sjenert, pietistisk og byråkratisk stil. Presidenten mislikte pomp og prakt, og dette skal ha vært en av grunnene til at han avsto fra et statsbesøk til Sverige. Hans reserverte stil skal likevel ha gitt han en distansert opphøyethet som gjorde inntrykk på hans samtidige.

Hans presidentperiode bød på mange vanskeligheter: å etablere den nye staten hjemme og ute var en av dem. Uenighet med Sverige om Ålands stilling måtte avgjøres i Folkeforbundet, mens forsvarsministeren Karl Emil Berg tok sitt eget liv under bestrebelsene på å etablere ro i de halvmilitære hvite styrkene. Uroligheter mellom høyreekstreme og sosialister var også en del av tiden.

Ståhlberg stilte ikke til gjenvalg etter fullført 6-årsperiode som president. Mange ser dette som et forsøk fra forfatningens far på å etablere en praksis med énperiodes presidentskap, men det kan også ha vært andre grunner. Han ble tilbudt stilling som universitetsdirektør, men ble i stedet seniorrådgiver i regjeringens lovkomité. Han stilte til valg i presidentvalgene i 1931 og 1937, og tapte det første med knapp margin (149 mot 151 valgmannsstemmer) mot Svinhufvud. Han var riksdagsmedlem fra 1930-32. Motsetningsforholdet mellom Ståhlberg og ytre høyre avtok ikke med årene. I oktober 1930 ble Ståhlberg og hans kone tatt til fange og bortført av en gruppe fra den fascistiske Lappobevegelsen. Som pensjonist fra 1946 var han juridisk rådgiver for president Paasikivi, som var Ståhlbergs gamle venn og bekjente.

Han giftet seg i 1893 med tremenningen og læreren Hedvig Irene Wåhlberg (1869–1917), og fikk 6 barn med henne. Han giftet seg på ny i 1920 med forfatteren Ester Hällström (1870–1950).

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Biografiskt lexikon för Finland, «Kaarlo Juho Ståhlberg», Biografisk leksikon for Finland ID 4133-1416928956739^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Kaarlo Juho Stahlberg, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Kaarlo-Juho-Stahlberg, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b GeneaStar, GeneaStar person-ID stahlbergk^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id ståhlberg-kaarlo-juho, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 22. oktober 2012, besøkt 24. august 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 488^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Vabaduse Risti Diplomid», side(r) 1, besøkt 7. desember 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Aikalaiskirja, side(r) 646, utgitt 1934^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Valdības Vēstnesis, hefte 260, utgitt 17. november 1926^{[Hentet fra Wikidata]}

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Finlands nasjonalbiografi (hovedkilde for artikkelen)
Tihonen, Seppo: The Finnish Presidency as an Institution, 1999
(sv) Kaarlo Juho Ståhlberg hos Finlands riksdag

[hash-128f983acb811f99bbeca7f1fa5dd9ec61f944f7-1] Biografiskt lexikon för Finland, «Kaarlo Juho Ståhlberg», Biografisk leksikon for Finland ID 4133-1416928956739^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-0cefc8205659b84ed9730d0da7fe6c19cfff9aa1-2] Encyclopædia Britannica Online, oppført som Kaarlo Juho Stahlberg, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Kaarlo-Juho-Stahlberg, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3ca69af38ee0c2cf65e99bd696011dbde338390e-3] Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-0768b109cfb747d06631f2ad36e0019c491dbb28-4] GeneaStar, GeneaStar person-ID stahlbergk^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-d52ff3d2e83ced9da28c56605592e5173244b4dd-5] Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id ståhlberg-kaarlo-juho, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-82136f8a98a4982f31e232ee983777c369136231-6] Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-046683259f8821d4e1d3ad678a025bc30acf1821-7] LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 22. oktober 2012, besøkt 24. august 2018^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-6344dc9f2073a06f46905170aba76dfae7dd0bd7-8] Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 488^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-0fffc266c24d893116287280fb462dce747e000f-9] «Vabaduse Risti Diplomid», side(r) 1, besøkt 7. desember 2022^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-4ac967f95cfdeff3cd17744984533fedc6e46aed-10] Aikalaiskirja, side(r) 646, utgitt 1934^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-486988e4cc01a70ca677e304a9c9c04be53a3504-11] Valdības Vēstnesis, hefte 260, utgitt 17. november 1926^{[Hentet fra Wikidata]}

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]