Julius Pinschewer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Julius Pinschewer
Født15. september 1883[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Inowrocław[3]Rediger på Wikidata
Død16. april 1961[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (77 år)
Bern[5][3]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse FilmprodusentRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata

Julius Pinschewer (født 15. september 1883 i Inowrazlaw som den gang lå i provinsen Posen i det østlige Preussen i Det tyske rike; død 16. april 1961 i Bern i Sveits) var en tysk filmprodusent og reklamefilmpioner, han laget eksperimentelle filmer i samarbeid med avangardekunstnere. Samtidig hadde han forretningssans, og hadde en tid nærmest monopol innenfor reklamefilm i Tyskland. Han produserte den første kjente reklamefilmen med animasjon. Pinschewer var jøde, og rømte fra Tyskland til Sveits i 1930-årene.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Etter videregående skole studerte han statsvitenskap og nasjonaløkonomi i Würzburg og filosofi i Berlin.[6][7] Han har selv beskrevet hvordan han under et av sine første kinobesøk fikk ideen til å gjøre reklameplakater og varemerker «levende» ved hjelp av film, og distribuere og vise slike filmer i kommersielle kinosaler, før selve hovedfilmen. Allerede i 1910 søkte han om patent, både i Berlin og London, på «Lebendes Plakat» (norsk: levende plakat), som han kalte reklamefilm i søknaden.[8]

I 1911 produserte han sin første reklamefilm, «die Suppe», for firmaet Maggi–Würze, og presenterte den, sammen med flere andre korte filmer, for Reklameschutzverein, foreningen for merkevareprodusenter i Berlin.[8][9]

I 1912 grunnla han sitt eget produksjonsselskap for produksjon av filmreklame. Etterspørselen var stor, og allerede i 1913/1914 kunne han anlegge en filial i London, der film som medium for reklame ennå var ukjent.[10]

Filmenes innhold og varighet[rediger | rediger kilde]

Pinschewer laget reklamefilmer i to hovedsjangre: animasjonsfilm, som viste hendelser som var umulige i det virkelige liv, og realfilm, der han etterstrebet mest mulig realisme i presentasjonen av en hendelse. Han ville ha topp kvalitet, uansett sjanger,[11] og han hadde selv det kunstneriske overoppsynet med filmene han produserte. Han hadde ideene, skrev manus og regisserte. Han kontrollerte hver scene, og korrigerte dem, hvis nødvendig.[12]

Pinschewer mente at reklamefilmer ikke burde være lengre enn 30 meter, noe som tilsvarte en varighet på maksimum 90 sekunder. Det var to årsaker til dette: Publikum måtte ikke rekke å kjede seg, og kinoeierne måtte være villige til å kjøpe reklamefilmene. De var redde for å tape penger hvis reklamefilmene, som gikk som forfilmer før hovedprogrammet, ble for lange, så antall visninger av hovedfilmen i løpet av en dag ble færre.[13]

Under første verdenskrig så Pinschewer mulighetene for å lage propagandafilm. Han produserte blant annet flere filmer som reklamerte for krigslån.[12] For dette mottok han medaljen Verdienstkreuz für Kriegshilfe og Kronenorden 4. klasse.

Mellomkrigstid og flytting til Sveits[rediger | rediger kilde]

I 1918 grunnla han «Werbefilm GmbH», og i 1925 overtok han det konkurrerende selskapet «Industriefilm AG». Sjokoladeprodusent Ludwig Stollwerck i Köln laget den første animerte reklamefilmen, med Julius Pinschewer som produsent. Fra 1920-årene produserte han stadig flere eksperimentelle filmer, og samarbeidet blant annet med avantgarde-filmkunstnere som Walter Ruttmann og Lotte Reiniger.[6]

I 1928 grunnla han «Pinschewer Film AG», og fikk dermed nærmest en monopolstilling innenfor reklamefilm i Tyskland. Han reklamerte ikke bare for merkevarer i filmene sine. Han markedsførte også generelle emner,[12] som gass, bøker, blomster, utstillinger og messer, eller han markedsførte hele byer. Han benyttet i stor grad animasjon og tegnefilmer. I 1929 produserte han sin første reklamefilm med lyd, Die chinesische Nachtigall.[6]

Etter å ha hørt Hitler holde en av sine offentlige taler, bestemte Pinschewer seg for å forlate hjemlandet. Ettersom han var jøde, fryktet han forfølgelse fra nasjonalsosialistene. I flere måneder reiste han rundt i Europa for å finne et sted å slå seg ned. Han besøkte både England og Nederland før han i 1933 slo seg ned i Sveits.[6]

I 1934 grunnla han et atelier for produksjon og distribusjon av kunstneriske reklamefilmer i Sveits. Han arbeidet hovedsakelig for sveitsiske, nederlandske og britiske oppdragsgivere. I tillegg til filmer for rent kommersielle formål, produserte han også noen dukke- og tegnefilmer, med tema fra jødiske og sveitsiske historier. I 1948 fikk han sveitsisk statsborgerskap.[6]

Etter andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

i 1946 stiftet han «Pinschewer Ltd.» i London, og var tidvis tilbake i Tyskland. I 1953 ble han hedret under filmfestivalen «Deutsche Filmtage» i Göttingen, og i 1957 ble han medlem av Hamburger Gesellschaft für Filmkunde.

I 1960 viste kunsthåndverkmuseet i Zürich et program med Pinschewers reklamefilmer: 50 Jahre Pinschewer-Film.[8]

I 1962 utga «Institut für Bild und Film in Wissenschaft und Unterricht» i München en tredelt film, Dokumente zur Geschichte des Werbefilms, som viser 14 av reklamefilmene fra Pinschewers arkiv. I tekstheftet som fulgte med, var hans første reklamefilm, Corsets Gebr. Lewandowsky, en film med animerte bilder, tidfestet til 1910.[14][15]

Hans anseelse og berømmelse økte de seneste årene, blant annet fordi Museum of Modern Art i New York kjøpte noen av filmene hans. Han klarte imidlertid ikke å tilpasse seg nye måter å reklamere på, og døde som en fattig mann. Firmaet ble oppløst i 1963, to år etter at han døde. Av de rundt 700 filmene han produserte, finnes rundt 200 fortsatt (per 2001) tilgjengelige på video eller andre avspillbare medier.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøksdato 17. oktober 2015, GND-ID 119438666
  2. ^ a b Autorités BnF, besøksdato 10. oktober 2015, data.bnf.fr
  3. ^ a b c d Animation: A World History: Volume I: Foundations - The Golden Age (2016 Taylor & Francis ed.), side(r) 55
  4. ^ a b Filmportal.de, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Julius Pinschewer, Filmportal-ID ebe71798dc274c11853cda5d047799f3
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøksdato 30. desember 2014
  6. ^ a b c d e f Aurich (2001)
  7. ^ Filosofistudiet er bare nevnt i Aurich. I andre kilder står det at han studerte statsvitenskap i begge de nevnte byene.
  8. ^ a b c N.N. Biographie
  9. ^ Elsaesser (1996), s. 168
  10. ^ Elsaesser (1996), s. 169
  11. ^ Elsaesser (1996), s. 170
  12. ^ a b c Elsaesser (1996), s. 174
  13. ^ Elsaesser (1996), s. 171
  14. ^ Elsaesser (1996), s. 173
  15. ^ Andre kilder oppgir die Suppe fra 1911 som hans første reklamefilm

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]