Julius Gábriš
Julius Gábriš | |||
---|---|---|---|
Født | 5. des. 1913[1] Tesárske Mlyňany[1] | ||
Død | 13. nov. 1987 (73 år) Trnava | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1938–), katolsk prest, katolsk biskop (1973–) | ||
Embete |
| ||
Nasjonalitet | Tsjekkoslovakia[1] | ||
Våpenskjold | |||
Julius Gábriš (født 5. desember 1913 i Tesárske Mlyňany i Slovakia i den ungarske del av Østerrike-Ungarn, død 13. november 1987 i Trnava i den slovakiske del av Tsjekkoslovakia) var katolsk titulærbiskop og apostolisk administrator i Trnava.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Han gikk på gymnasiet i Zlaté Moravce. Etter eksamen fra gymnasiet i 1933 gikk han inn på presteseminaret i Trnava og i 1936 studerte han ved Det teologiske fakultet i Bratislava.
Prest
[rediger | rediger kilde]Den 26. juni 1938 mottok han presteordinasjonens sakrament i Bratislava av biskop Pavol Jantausch. Fra 1938 til 1944 studerte han kunst og økonomi og tok doktorgraden 25. november 1944 og underviste i historie, geografi og økonomi i Trnava. Fra 1950 til 1968 aktiv i menighetsprestarbeid. Den 15. mai 1968 ble Julius Gábriš generalvikar for den apostoliske administrasjon i Trnava.
Apostolisk administrator, men uten biskops rang
[rediger | rediger kilde]Etter biskop Ambróz Lazíks død ble han utnevnt av pave Paul VI den 23. april 1969 som dennes etterfølger som apostolisk administrator av Trnava. Myndighetene var ikke begeistret for dette, men Gábriš fremsto likevel for dem som et «mindre onde» og de godtok derfor hans utnevnelse. Spørsmålet om bispevielse av Julius Gabris til biskop var imidlertid ikke så enkelt. På begynnelsen av 1960-tallet ble samtalene gjenopptatt mellom den tsjekkoslovakiske regjering og Vatikanet om deres gjensidige relasjoner, som var blitt fryst totalt på 1950-tallet. En av de viktigste delene av forhandlingene var spørsmålet om besettelsen av bispeseter. I Slovakia skjedde den siste offisielle utnevnelse og ordinasjon av biskoper sommeren 1949, kort tid før vedtakelet av de såkalte kirkelige lover (som var kirkefiendlige). De krevde forhåndsgodkjenning fra staten for utnevnelse til enhver kirkelig stilling, inkludert biskop. Videre ordinasjon av biskoper ble derfor gjort i hemmelighet, og disse biskopene havnet stort sett i fengsel eller i eksil. Da biskopen av Rožňava, Róbert Pobožný, døde i juni 1972, ble Slovakia stående uten en eneste offisiell biskop.
De tsjekkoslovakisk-vatikanske forhandlinger om utnevnelse av biskoper hadde ikke gitt konkrete resultater på lenge. Navnet til Július Gábriš som en av kandidatene ble først sendt inn av Vatikanets delegasjon i mars 1971, som biskop av Nitra. Det tok imidlertid ytterligere to år før en kompromissavtale ble oppnådd. Vatikanet foreslo Gábriš og Ján Pásztor, og staten Jozef Feranec og Josef Vrana for Olomouc.
Biskop
[rediger | rediger kilde]Slik gikk etterhvert den tjekkoslovakiske regjering med hans biskopsutnevnelse. Den 19. februar 1973 ble han utnevnt til titulærbiskop av Decoriana. Bispevielsen fant sted den 3. mars 1973 av den senere kardinalstatssekretær Agostino Casaroli i katedralen St. Emmeram i Nitra; medkonsekratorer var den senere erkebiskop av Praha, František Tomášek, og biskopen av Litoměřice, kardinal Štěpán Trochta.[2]
Han døde i Trnava 13. november 1987 og ble gravlagt på fødestedet.
Posthumt utnevnte pave Johannes Paul II ham til erkebiskop pro hac vice.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
- Pave Pius XII (1835-1958) *1917
- Kardinal Eugène-Gabriel-Gervais-Laurent Tisserant (1884-1972) *1937
- Pave Paul VI (1897-1978) *1954
- Kardinal Agostino Casaroli (1914-1998) *1967
- Biskop Julius Gábriš (1913-1987) *1973[3]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Haľko, Jozef (2008): Arcibiskupov zápas : Životná cesta Mons. RNDr. Júliusa Gábriša, Profily, Trnava: SSV, str. 344, ISBN 978-80-7162-743-2
Referanser
[rediger | rediger kilde]