Julie Harris

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Julie Harris
Julie Harris 1973.JPG
Julie Harris, 1973
FødtJulia Ann Harris
2. desember 1925
Grosse Pointe, Michigan, USA
Død24. august 2013 (87 år)
West Chatham, Massachusetts, USA
Ektefelle Jay Julian (1946–1954; skilt)
Manning Gurian (1954–1967; skilt)
Walter Carroll (1977–1982; skilt)
Utdannet ved Yale School of Drama
Beskjeftigelse Skuespiller
Nasjonalitet USA
Utmerkelser
10 oppføringer
National Medal of Arts, Tony Award for Best Actress in a Play (1952), Tony Award for Best Actress in a Play (1956), Tony Award for Best Actress in a Play (1969), Tony Award for Best Actress in a Play (1973), Grammy Award for beste tale (1977), Tony Award for Best Actress in a Play (1977), Primetime Emmy Award for Outstanding Voice-Over Performance (2000), Kennedy Center Honors (2005), Theatre World Award (1949)
Aktive år1948
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Julia Ann «Julie» Harris (født 2. desember 1925, død 24. august 2013) var en amerikansk skuespiller som opptrådte på film, teater og fjernsyn. Hun vant fem Tony-priser, tre Emmy-priser, og en Grammy-pris, og ble nomiert til en Oscar-pris. I 1994 ble hun belønnet med en nasjonal medalje for sitt livslange bidrag til kunstartene,[1] og var medlem av amerikansk teaters æresgalleri. Hun opptrådte i filmer som Øst for Eden (1955) sammen med James Dean og i Harper - privatdetektiven (1966), med Paul Newman.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Harris' debut på filmen var i 1952 som gjentok hennes suksess på Broadway som den ensomme tenårigspiken Frankie i Carson McCullers' The Member of the Wedding. For denne filmen ble hun nominert til en Oscar for beste kvinnelige hovedrolle. Filmen hadde også den opprinnelige rollebesetning fra Browadwayoppsetning med Ethel Waters og Brandon deWilde. Det samme året vant hun sin første Tony for beste skuespiller i rollen som sorgløse Sally Bowles i I Am a Camera, sceneversjonen av Christopher Isherwoods roman Goodbye to Berlin (senere gjort til en musikal som Cabaret på Broadway i 1966 og, i filmutgaven i 1972 med Liza Minnelli som Sally Bowles). Harris gjentok hennes scenerolle i filmversjonen av I Am a Camera, Jeg er et kamera (1955). Hun spilte også i filmer som Øst for Eden (også i 1955), med James Dean (som hun ble en nær venn av), Requiem for a Heavyweight (1962), med Paul Newman i privatdetektivenfilm Harper - privatdetektiven (1966), og Reflekser i et gyllent øye (1967).

Harris spilte den overjordiske Eleanor Lance i Det spøker på Hill House (1963), regissør Robert Wises filmtilpasning av en roman av Shirley Jackson, siden en klassisk film innenfor skrekksjangeren. Et annet medlem av besetningen minnet at Harris opprettholdt en sosial distanse til andre skuespillerne når hun ikke filmet, og senere forklarte hun at hun hadde benyttet en metode å framheve fremmedgjøring fra de andre figurene i filmen for framdrive sin egen figurs erfaring i filmen.[2]

Hun gjentok sin Tony-vinnende rolle som Mary Todd Lincoln i skuespillet The Last of Mrs. Lincoln (1973) i filmversjonen som kom i 1976. En annen bemerkelsesverdig film var et drama med handling fra den andre verdenskrig, Skjulestedet (1975).

Filmografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Lifetime Honors - National Medal of Arts» Arkivert 21. juli 2011 hos Wayback Machine.. National Endowment for the Arts.
  2. ^ «The Haunting (1963)». IMDb.com.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]