Julie Ege

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Julie Ege
Født12. november 1943
Høyland, Sandnes
Død29. april 2008 (64 år)
Oslo
Ektefelle Anders Bye
Barn Joanna, Ella
Yrke skuespiller, sykepleier
NasjonalitetNorge
Aktive år19671998
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Julie Ege (født 12. november 1943Hana i Sandnes, død 29. april 2008) var en norsk modell og skuespiller med internasjonal karriere på slutten av 1960-årene og deler av 1970-årene. Hun ble Frøken Norge i 1962,[1][2][3] (eller ifølge andre kilder, nummer to bak Beate Brevik som vant, men som etter eget ønske ikke ville være med på «sirkuset» og representere Norge i en skjønnhetskonkurranse.[4][5][6] og representerte Norge i Miss Universe-konkurransen samme år.

Hun er en av få nordmenn som har gjestet The Tonight Show starring Johnny Carson. Hun var der to ganger i 1971. I 2010 ble en gate i Sandnes sentrum oppkalt etter henne, Julie Eges gate.

Filmkarriere[rediger | rediger kilde]

Julie Ege debuterte som filmskuespiller med en ikke-kreditert rolle i Robbery og i en birolle i Stompa til sjøs, (begge i 1967). Mest kjent ble hun for sin opptreden i James Bond-filmen James Bond i hemmelig tjeneste (1969), hvor hun spilte rollen som den skandinaviske skjønnheten Helen.

Virkelig internasjonal stjernestatus fikk Julie Ege etter at hun i 1970 spilte mot Marty Feldman i filmen Every Home Should Have One. I de påfølgende år medvirket hun i en rekke skrekkfilmer for Hammer Film Productions.

Utdannelse og nye yrkesvalg[rediger | rediger kilde]

Etter å ha avsluttet sin internasjonale skuespillerkarriere påbegynte hun etterutdanning helt fra grunnen av; ungdomsskoleeksamen, videregående skole, og hjelpepleierutdannelse. Tidlig i 1990-årene fortsatte hun på universitetet med å ta ex. phil. og historie grunnfag. Hun var spesielt opptatt av middelaldermennesket og studerte dagliglivet i denne perioden, men hun fattet også interesse for samtidshistorien og den nære fortid.

Julie Ege vurderte nå å gå videre med engelsk og andre språkfag, men tiden som hjelpepleier hadde også gitt mersmak. Det endte med at hun avla eksamen som sykepleier i 1998, hvoretter hun arbeidet på sykehus i Osloregionen.

Sykdom[rediger | rediger kilde]

I 1985, bare 42 år gammel, ble Julie Ege første gang rammet av kreft, og fikk fjernet det ene brystet. Ved å være åpen omkring operasjonen satte hun ord på noe som den gang gjerne ble oppfattet som «unevnlig». Hun utleverte seg selv gjennom flere portrettintervjuer der hun reflekterte over livet, døden og sin egen modellkarriere og berømmelse. Hun skrev også en åpenhjertig biografi, «Naken». Som «sexsymbol» hadde Julie Ege i liten grad opptrådt naken, men valget av tittel hadde en dobbelt bunn: Det var ikke først og fremst den lettkledde, men mer den uttilslørte, nakne sannhet det ble vist til i tittelen.

I boka forteller hun blant annet om det turbulente ekteskapet med forfatteren Anders Bye.

I 2003 blusset kreftcellene opp igjen. Denne gang fikk hun en ondartet svulst i lungene. Etter lengre tids sykdom døde hun tirsdag 29. april 2008.

Filmografi[rediger | rediger kilde]

  • Robbery. 1967
  • Himmel og hav! Stompa til sjøs. 1967
  • James Bond: On Her Majesty's Secret Service. 1969
  • Every Home Should Have One. 1970
  • Up Pompeii. 1971
  • Creatures the World Forgot. 1971
  • The Magnificent Seven Deadly Sins. 1971
  • Rentadick. 1972
  • Go For a Take. 1972
  • The Final Programme. 1973
  • Not Now Darling. 1973
  • Kanarifuglen. 1973
  • Craze. 1974
  • Percy's Progress. 1974
  • The Mutations. 1974
  • Bortreist på ubestemt tid. 1974
  • Dr. of Evil. 1974
  • The Legend of the 7 Golden Vampires. 1974
  • Den siste Fleksnes. 1974
  • The Amorous Milkman. 1975
  • De Dwaze Lotgevullen von Sherlock Jones. 1975
  • Farlig yrke. 1976
  • Think Dirty. 1978
  • Fengslende dager for Christina Berg. 1988
  • Blodsbånd. 1998

Selvbiografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NRK. «Julie Ege er død». NRK. Besøkt 11. desember 2016. 
  2. ^ «Eikernytt.no». www.eikernytt.no. Besøkt 11. desember 2016. 
  3. ^ «Julie Ege er død - Vårt Land». www.vl.no. Besøkt 11. desember 2016. 
  4. ^ «Julie Ege er død». VG. Besøkt 11. desember 2016. 
  5. ^ «Julie Ege er død | ABC Nyheter». 30. april 2008. Besøkt 11. desember 2016. 
  6. ^ «Frøken norge: "Ha det godt, mamma. Sov nå." - Se&Hør». seher.no. 9. mai 2008. Besøkt 11. desember 2016. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Astrid Gunnestad: «Julie Ege» [Nekrolog]. Aftenposten nr. 204. Mandag 5. mai 2008.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]