Panurge (opera)

Panurge er en opera ('Haulte farce musicale') i tre akter av Jules Massenet til en fransksprålig libretto av Georges Spitzmuller og Maurice Boukay, etter Pantagruel av Rabelais. Den ble første gang oppført på Théâtre de la Gaîté i Paris 25. april 1913, nesten ett år etter at Massenet døde, en av tre operaer av komponisten som hadde premiere posthumt; de andre var Cléopâtre (1914) og Amadis (1922).

Oppføringshistorie

Den er en av Massenets minst kjente operaverk, men ble satt opp igjen ved Massenet Festival i St. Etienne i 1994 under dirigent Patrick Fournillier. Harding siterer en reaksjon til Alfred Bruneau som erklærte at librettoen ikke passet Massenets temperament og krevde musikk ikke av en Massenet, men av en Chabrier.

Roller

Rolle	Stemmetype	Ensemblet på premieren, 25. april 1913 (Dirigent: A. Amalou)
Pantagruel	tenor	Giovanni Martinelli
Panurge	baryton	Vanni Marcoux
Ribaude, Thélémite	sopran	Zina Brozia
Bror Jean des Entommeurs, abbed i Thélème	baryton	Dinh Gilly
Colombe, hustru til Panurge	kontraalt	Lucy Arbell
Dronning Baguenaude av Lanternois	sopran	Maïna Doria
Angoulevent, "prince des sotz"	baryton	Éric Audoin
Alcofibras, gjestgiver	baryton	Walter Alberti
Gringoire "mère sotte"	tenor	Raveau
Brid'oye, jurist	tenor	Delgal
Rondilibis, lege	tenor	Godet
Trouillogan, filosof	baryton	Lacombe
Raminagrobis, poet	baryton	Royer
Gymnaste, godseier i Pantagruel	baryton	Henri Marchand
Malcorne, godseier i Pantagruel	baryton	Garrus
Carpalin, godseier i Pantagruel	baryton	Desrais
Épistémon, godseier i Pantagruel	baryton	Lokner
En herald	baryton	Bréfel
En borger	baryton	Guillot
Dindenault, sauehandler	talerolle	L. Muratet
Kor: Folk fra Paris, borgere, Thelemites, handelsmenn, soldater, Lanternois.

Synopsis

Akt 1

En flokk byfolk har samlet seg utenfor kroen i Alcofibras, 'Hostellerie du Coq à l’Asne' i Les Halles under Mardi Gras. Pantagruel og hans godseiere bestiller vin. Panurge har kommet inn og Pantagruel vinker den sultne nykommeren over for at han slutte seg til selskapet. Panurge henvender seg til verten på italiensk, tysk og til slutt på fransk. Panurge hevder at han har mistet sin kone, Colombe, den samme morgenen, og ikke kan bestemme seg om han skal le eller gråte. De andre oppmuntrer ham til å drukne sine sorger i vin.
Når alle har kommet inn på kro, kommer Colombe selv og hører stemmen til sin mann. Hun forteller at hun lot som om hun var død for å unnslippe drukkenskapen hans. Hun oppfordrer ham til å komme fram, men han sier at han ikke kjenner henne igjen. Rasende, holdes Colombe av Pantagruels godseiere, mens Parnuge rømmer med Pantagruel til et kloster hvor han kan skjule seg for sin kone.

Akt 2

Ved daggry på den store gårdsplassen til klosteret i Theleme, hilser Thelemites og Ribaude morgenen. Når plassen er tom kommer Panurge, fornøyd med et så sympatisk tilfluktssted og gjør tilnærmelser til Ribaude. Pantagruel kommer med sitt følge og Jean tar imot ham som en gammel venn og beskriver skikkene i klosteret, hvor det er ingen fastetider og munkene ber til Bacchus og nonnene til Venus.
Colombe kommer også nå, etter å ha fulgt etter sin mann til klosteret, og møter Ribaude som lar henne få vite at Panurge har gjort kur til henne like før.
Et stort måltid blir tilberedt på gårdsplassen ved tjenerne, i stedet for å takke den nådige, berømmer Pantagruel bare vinen. Panurge lurer på om han skulle gifte seg på nytt ettersom han ikke kan huske sin tidligere kone, og ber om råd fra filosofen Brid'oye, poeten Raminagrobis og legen Rondibilis.
Når Ribaude kommer inn igjen inn prøver Panurge å flørte med henne igjen, men blir avvist av Ribaude som vet at han er gift. Colombe sitter ved Pantagruels bord og tilstår til Panurge som er forkledd som munk, av alle sine synder. Panurge kan ikke holde tilbake sin sjalusi og forteller henne at han kjenner mannen, som har flyktet til Ile des Lanternes. Colombe sier at hun vil forfølge ham og forlater stedet, mens Panurge i raseri ødelegger alt på bordene.

Akt 3

Colombe, utkledd som en prestinne og orakel til Bacchus, forteller dronningen av Lanternois hvor mye hun savner mannen sin. Panurge kommer, på jakt etter sin kone, dronning Baguenaude inviterer ham til å hvile en stund og konsultere orakelet til Bacchus. Colombe forbereder seg på å ta rolle som Sibyl, mens Panurge tilbyr seg å ofre et lam. Han avviser prisen som kreves og kaster lammet i sjøen, hvoretter hyrden og lokalbefolkningen dykker for å redde det.

Sibylen går nå inn og besvarer Panurge sine henvendelser, sier at han vil finne sin kone når han drikker mindre og slutter å slå henne. Jean, Pantagruel og resten av følge ankommer så med båt. Colombe, etter å ha tatt av seg forkledning, slutter seg til sin mann og ber om få vin; dronningen minner Panurge om sin ed. Alle heve sine krus i jubel idet teppet faller.

Kilder

• Panurge at Bob's Universe
• Vocal score of Panurge at IMSLP