Ambroise Thomas
| Ambroise Thomas | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. aug. 1811[1][2][3][4] Metz[4] | ||
| Død | 12. feb. 1896[1][2][3][4] (84 år) rue du Conservatoire (9. arrondissement)[5][4] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, musikkforsker, musikkpedagog, universitetslærer | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Conservatoire de Paris | ||
| Far | Jean-Baptiste-Martin Thomas | ||
| Mor | Jeanne Marie Williaume | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Cimetière de Montmartre | ||
| Medlem av | Académie des beaux-arts (1851–) Académie de Stanislas[6] | ||
| Utmerkelser | Storkors av Æreslegionen (1894) Prix de Rome (1832) Resident at the Villa Medici (1832–1833)[7] | ||
Ambroise Thomas (1811–1896) var en fransk komponist.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Ambroise Thomas' begge foreldre var musikklærere. Da han var ti år hadde han alt erfaring som pianist og fiolinist. Thomas ble i 1828 student ved Conservatoire de Paris, der han var elev av Friedrich Kalkbrenner, Victor Dourlen, Pierre Zimmermann og Jean-François Lesueur.
Komponist[rediger | rediger kilde]
Han vant i 1832 Prix de Rome med kantaten Herman et Ketty og oppholdt seg tre år i Italia. Deretter ernærte han seg som operakomponist i Paris. Etter Aubers død 1871 ble Thomas direktør for musikkonservatoriet i Paris der han stod for den nykonservative stil.
Ved siden av nitten operaer, hvorav Hamlet og Mignon fikk mest suksess, komponerte Thomas en ballett, to kantater, et rekviem, kammermusikalske verk, motetter, canzoner og mannssangkvartetter.
Han komponerte bare to operaer etter Hamlet, Gille et Gillotin (1874) og Françoise de Rimini (1882) som aldri fikk fotfeste i repertoaret.
De siste tjuefem åren av sitt liv ble Thomas innadvendt og en enstøing og kjøpte seg en grantitgrav til seg selv på en øy utenfor den franske kysten (men fikk en storstilt begravelse på Montmartre i Paris (der Jules Massenet holdt tale), ettersom hans Mignon var en like stor suksess da han døde som ved premieren. Mignon var blitt oppført over tusen ganger ved hans død i 1896 og var Frankrikes mest populære opera ved det tidspunkt. Ved tiden for andre verdenskrig var den oppført over 2000 ganger. Senere er imidlertid populariteten falmen endel.
Thomas' operastil sies å ligge i et hybridtilstand - den er inte lengre grand opéra og ikke enda opéra-comique [8]. Andre komposisjoner er balletter, sanger og instrumentalverk, med mer.
Han ble begravet på Cimetière de Montmartre.
Operaer[rediger | rediger kilde]
- La double Échelle, 1837. Libretto av Eugène de Planard
- Le Perruquier de la Régence, 1838. Libretto av Eugène de Planard og Paul Dupont
- Le panier fleuri, 1839. Libretto av Adolphe de Leuven og Léon-Lévy Brunswick
- Carline, 1840
- Le compte de Carmagnola, 1841. Libretto av Eugène Scribe
- Le guerillero, 1842
- Angèlique et Mèdor, 1843
- Minna ou Le mènage à trois, 1843
- Le Caïd, 1849 («Kadien»). Libretto av Thomas Sauvage
- Un Songe d'une nuit d'été, 1850 («En sommernattsdrøm»)
- Raymond ou Le secret de la Reine, 1851
- La Tonelli, 1853
- La Cour de Célimène, 1855; Opéra comique. Libretto av Rosier
- Psyché, 1857
- Le Carnaval de Venise, 1857
- Le roman d'Elvire, 1860
- Mignon, 1866. Etter Goethes Wilhelm Meisters Lehrjahre. Libretto av Jules Barbier og Michel Carré
- Hamlet, 1868. Etter Shakespeares Hamlet. Libretto av Jules Barbier og Michel Carré
- Gille et Gillotin, 1874
- Françoise de Rimini, 1882
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ambroise-Thomas, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 2354, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archives de Paris, folio(s) 26/28, archives.paris.fr, record number 185[Hentet fra Wikidata]
- ^ annuaire prosopographique: la France savante, CTHS person-ID 104839[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.villamedici.it[Hentet fra Wikidata]
- ^ Alfred Einstein, Music in the Romantic Era
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Georges Masson: Ambroise Thomas : un compositeur lyrique au XIXe siècle. Metz : Édition Serpenoise 1996. ISBN 2-87692-288-6.
- Élisabeth Rogeboz-Malfroy: Ambroise Thomas : témoin du siècle. 1811-1896. Besançon : Cêtre 1999. ISBN 2-87823-098-1.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Ambroise Thomas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ambroise Thomas på Internet Movie Database
- (no) Ambroise Thomas hos Nationaltheatret
- (en) Ambroise Thomas hos Internet Broadway Database
- (en) Ambroise Thomas på Discogs
- (en) Ambroise Thomas på MusicBrainz
- (en) Ambroise Thomas på Spotify
- (en) Ambroise Thomas på AllMusic
- Verkfortegnelse på klassika.info
- (de) Verk av og om Ambroise Thomas i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Ambroise Thomas i International Music Score Library Project
- Free scores by Ambroise Thomas i loumy.org
«Charles L.A. Thomas». Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton Company. 1913.
