Joss Ackland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Joss Ackland
FødtSidney Edmond Jocelyn Ackland
29. feb. 1928[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (95 år)
Kensington (London)[5]
Beskjeftigelse
Utdannet vedCentral School of Speech and Drama[6]
NasjonalitetStorbritannia
UtmerkelserKommandør av Order of the British Empire
Aktive år19452014
IMDbIMDb

Joss Ackland (født 1928) er en engelsk skuespiller som har vært aktiv både på scene, film og TV.

Ackland har medvirket i 80 filmer og over 120 tv-produksjoner i løpet av karrieren.[7] Han har også spilt i en rekke sceneoppsetninger.[8]

Han ble født Sidney Edmond Jocelyn Ackland i Kensington i London som sønn av Ruth (pikenavn Izod) og Sydney Norman Ackland, en irsk journalist.[9] Han vokste opp hos sin mor.[10] Han studerte skuespill under Elsie Fogerty ved Central School of Speech and Drama. Han hadde en vanskelig start som skuespiller og flyttet derfor til Malawi for å drive en teplantasje sammen med sin kone. Etter et halvt år flyttet de til Sør-Afrika der begge gjenopptok skuespillerkarrieren. To år senere flyttet de tilbake til England.[10] I 1962 ble han medlem av Old Vic.[11][12]

Ackland scenedebuterte i 1945 i stykket The Hasty Heart. Han har siden gjort seg bemerket i roller som Falstaff i Henry IV, Captain Shotover i Heartbreak House, Weller Martin i The Gin Game, Kaptein Krok i Peter Pan, Juan Peron i Evita og tittelrollen i Kong Lear.[11]

Han filmdebuterte i en liten birolle i Prøveflygeren (1949). Han har siden hatt større roller i filmer som blant annet Huset som drepte (1971), The Happiness Cage (1972), Hitlers ti siste dager (1973), S*P*Y*S (1974), Attentat ved daggry (1975), Saint Jack (1979), Sicilianeren (1987), White Mischief (1987), It Couldn't Happen Here (1987), To Kill a Priest (1988), Dødelig våpen 2 (1989), Jakten på Rød Oktober (1990), Å elske på kreditt (1991), Bill og Ted drar til helvete (1991), The Mighty Ducks (1992), Intet sted å flykte (1993), Giorgino (1994), Ridder på rulleskøyter (1995), Picassos kvinner (1996), Mannen fra havet (1997), Firelight (1997), K-19 (2002), Asylum (2005), Flawless (2007), How About You (2007) og Decline of an Empire (2014), som ble hans siste opptreden før han pensjonerte seg.

Han tv-debuterte i en episode av den britiske serien Destination Downing Street i 1957. Deretter hadde han faste roller i serier som The Indian Tales of Rudyard Kipling (1964), David Copperfield (1966), The Further Adventures of the Musketeers (1967), Z Cars (1964–1968), The Crezz (1976) og A Question of Guilt (1980). Han har også medvirket miniserier som blant annet Adam Dalgliesh: Mord i hvitt (1984), Queenie (1984), Codename: Kyril (1988), A Quiet Conspiracy (1989) og Ashenden (1991), samt en lang rekke tv-filmer, deriblant Shadowlands (1985), First and Last (1988), The Man Who Lived at the Ritz (1989), The Secret Life of Ian Fleming (1990), Jekyll & Hyde (1990), A Murder of Quality (1991), Daisies in December (1995), To the Ends of Time (1996) og Henry VIII (2003). Han har utover dette hatt gjesteopptredener i serier som blant annet The Troubleshooters (6 episoder, 1966–1968), Mystery and Imagination (2 episoder, 1966 og 1968), The Avengers (1969), Gullguttene (1972), The Protectors (1974), Return of the Saint (1978), The Sweeney (1978), The Adventures of Sherlock Holmes (1985), Tales of the Unexpected (2 episoder, 1980 og 1988) og Crusoe (3 episoder, 2008–2020).

I 2000 ble han utnevnt til Order of the British Empire.[13] Han har blitt BAFTA-nominert to ganger; i 1989 for filmen White Mischief og i 1990 for tv-filmen First and Last.[14]

Joss Ackland ble gift i 1951 med skuespiller Rosemary Kirkcaldy (død i 2002). De fikk syv barn.[15]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 120037998, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Prabook, oppført som Joss Sidney Edmond Jocelyn Ackland, Prabook-ID 1297347[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ filmportal.de, Filmportal-ID c3eb5ddf1b0b4df9acad751683bb8908, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Discogs, Discogs artist-ID 1143331, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ The Independent, www.independent.co.uk, utgitt 1997, besøkt 16. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Central School of Speech and Drama, «High Profile Alumni | The Royal Central School of Speech and Drama», verkets språk engelsk, besøkt 28. april 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Joss Ackland». IMDb. Besøkt 16. august 2022. 
  8. ^ «Joss Ackland: Stage and screen villain» (engelsk). 30. desember 2000. Besøkt 16. august 2022. 
  9. ^ «Joss Ackland Biography (1928-)». www.filmreference.com. Besøkt 16. august 2022. 
  10. ^ a b «Interview: Joss Ackland - Love and Joss». www.scotsman.com (engelsk). 19. august 2009. Besøkt 16. august 2022. 
  11. ^ a b «Joss Ackland - Strand Magazine». Strand Mag (engelsk). Besøkt 16. august 2022. 
  12. ^ «Ackland returns to Old Vic». Official London Theatre (engelsk). Besøkt 16. august 2022. 
  13. ^ «Royal honours for commoners». News24 (engelsk). 30. desember 2000. Besøkt 16. august 2022. 
  14. ^ «Joss Ackland». IMDb. Besøkt 16. august 2022. 
  15. ^ Bohdanowicz, Kate (22. juni 2010). «Motor neurone disease made Joss Ackland and his wife live life to the full». Express.co.uk (engelsk). Besøkt 16. august 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]