Thomas Alexandre Dumas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Thomas Alexandre Dumas
General Dumas by Guillon Lethière.jpg
Født25. mars 1762[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
JérémieRediger på Wikidata
Død26. feb. 1806[1][3][4]Rediger på Wikidata (43 år)
Villers-CotterêtsRediger på Wikidata
Magekreft
Beskjeftigelse OffiserRediger på Wikidata
Ektefelle Marie-Louise DumasRediger på Wikidata
Far Alexandre Antoine Davy de la PailleterieRediger på Wikidata
Mor Marie-Cessette DumasRediger på Wikidata
Barn Alexandre DumasRediger på Wikidata
Nasjonalitet Frankrike, HaitiRediger på Wikidata
Gravlagt Communal Cemetery of Villers-Cotterêts[5]Rediger på Wikidata
Utmerkelser Navn inngravert på TriumfbuenRediger på Wikidata
VåpenartDen franske hær
Militær gradGeneral,[6] Divisionär
KommandoerArmée des Pyrénées orientales
Deltok iRevolusjonskrigene

Thomas Alexandre Dumas, egentlig Thomas Alexandre Davy de la Pailleterie, også kjent som Alex Dumas,[7] (født 25. mars 1762 i Jérémie i Sainte-Dominique, død 26. februar 1806 i Villers-Cotterets i Frankrike) var en fransk general. Han var far til forfatteren Alexandre Dumas den eldre som trolig brukte farens opplevelser som grunnlag for Greven av Monte Cristo og kanskje også for figurene i De tre musketerer.[7]

Dumas var sønn av marki Pailleterie og en svart slavinne, Marie-Césette Dumas. Ifølge forfatteren Tom Reiss var det mulig for en sort mann å gjøre karriere fordi revolusjonen langt på vei hadde avskaffet slaveriet og innført raselikhet.[7]

Da han var tolv år gammel døde moren, og faren tok ham med hjem til Frankrike og lot ham få en aristokratisk utdanning. Med morens navn gikk Thomas Alexandre Dumas i 1786 inn i den franske hæren som husar. Han gjorde karriere i revolusjonsårene da han spilte en sentral rolle som hærfører og hadde opp mot 50 000 mann under sin kommando.[7] Dumas deltok som høy offiser i kriger i Italia og Egypt. Da Napoleon invaderte Egypt var Dumas kommandør for kavaleriet, de to havnet i en personlig konflikt og Dumas forlot hæren. Dumas ble tatt til fange av fienden og satt to år i fangenskap, i mellomtiden hadde Napoleon tatt makten i Frankrike, gjeninnført slaveriet og rasediskriminerende lover. Konflikten mellom de to kan dels skyldes at Napoleon var sjalu på den høye og atletiske Dumas. Dumas var republikaner og revolusjonær idealist.[7]

Han ble gift med Marie-Louise Elisabeth Labouret i 1792. I 1802 ble sønnen Alexander født. Sønnen ble senere en kjent forfatter, og i verkene sine skal han ha diktet videre på tallrike eventyrlige episoder fra livet til faren.

Biografier[rediger | rediger kilde]

  • Gallaher, John G.: General Alexandre Dumas. Soldier of the French Revolution. Carbondale: Southern Illinois University Press, 1997.
  • Maurel, André: Les trois Dumas. Le général Dumas, Alexandre Dumas père, Alexandre Dumas fils. Paris: Librairie illustrée, 1896.
  • Maurois, André: Les trois Dumas. Paris: Hachette, 1957.
  • Maurois, André: The Titans, a three-generation biography of the Dumas. New York: Harper, 1957.
  • Reiss, Tom: Den sorte greven. Oslo: Press forlag, 2014.
  • Ribbe, Claude: Le diable noir. Biographie du général Alexandre Dumas, 1762-1806, père de l'écrivain. Monaco: Alphée-J.-P. Bertrand, 2008.
  • Ribbe, Claude: Alexandre Dumas, le dragon de la reine. Monaco: Rocher, 2002.
  • Wilson, Victor-Emmanuel Roberto: Le général Alexandre Dumas: soldat de la liberté. Ste-Foy, Québec: Éditions Quisqueya-Québec, 1977.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Find a Grave, oppført som Thomas-Alexandre Dumas, Find a Grave 26486913, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Thomas-Alexandre Dumas, SNAC Ark-ID w64m982w, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Find a Grave, Find a Grave 26486913[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0157728, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  7. ^ a b c d e Klassekampen 17. september 2014, s. 26.