Josef Loschmidt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Josef Loschmidt
Johann Josef Loschmidt.jpg
Født15. mars 1821
Počerny
Død8. juli 1895 (74 år)
Wien
Gravlagt Wiener Zentralfriedhof
Utdannet ved Karlsuniversitetet (–1839), Universitetet i Wien
Doktorgradsveileder Josef Stefan (1866)
Beskjeftigelse Fysiker, kjemiker, professor
Nasjonalitet Østerrike
Medlem av Det østerrikske vitenskapsakademiet (1870–)

(Johann) Josef Loschmidt (født 15. mars 1821 nær Karlovy Vary i Bøhmen, død 8. juli 1895 i Wien) var en østerriksk fysiker og kjemiker. Han er mest kjent for å ha funnet for første gang størrelsen til et molekyl. Dette resultatet brukte han til å utlede Loschmidts konstant som er ekvivalent med den litt mer moderne Avogadros konstant. I tillegg skrev han en lærebok i organisk kjemi med kjemiske formler og illustrasjoner av molekyler som i overraskende grad ligner dagens beskrivelser.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Familien var fattige bondefolk og han vokste derfor opp under enkle kår. Men en lokal prest hjalp han med å søke utdannelse. Via en klosterskole kom han til Praha og begynte der studier i 1839 ved det tyskspråklige Karlsuniversitetet. Etter to år fortsatte han mer spesialiserte studier i naturvitenskap i Wien. Etter å ha blitt ferdig i 1846, gikk han inn i forskjellige, industrielle foretak. Men de gikk ikke så godt slik at han i 1856 i stedet fikk seg en stilling som lærer i en realskole i Wien. På den måten kunne han da ta opp igjen sine mer vitenskapelige arbeid. I den prosessen ble han kjent med Josef Stefan ved Universitet i Wien. De ble gode venner og Stefan så hvilke talenter Loschmidt hadde og hjalp ham i hans arbeid. Resultatet av denne støtten ble at Loschmidt fikk en stilling ved Universitet i Wien i 1866. Der ble han i 1872 full professor i fysikalsk kjemi. Han giftet seg med sin husholderske da han var 66 år gammel fikk sitt eneste barn med henne. I 1891 gikk han av fra sin stilling ved universitet og døde fire år senere. Loschmidt er gravlagt på Wiener Zentralfriedhof.

Vitenskapelige bidrag[rediger | rediger kilde]

Som fysiker arbeidet Loschmidt innen termodynamikk, elektrodynamikk, optikk og krystallografi. Men det første bidraget som senere skulle gjøre han berømt, var et stort verk om kjemi med tittelen Chemische Studien som han publiserte i 1861.[1] Han måtte selv betale for trykkingen av verket da han på den tiden var lite anerkjent. Det inneholdt blant annet grafiske fremstillinger av hvordan 368 molekyl var sammensatt av mindre atomer. Det er fremdeles ganske leseverdig med illustrasjoner av kjemiske bindinger ved streker. Likedan blir dobbelt- og trippelbindinger diskutert og angitt ved tilsvarende antall streker som i dagens lærebøker. Han kom frem til at noen grunnstoff kunne opptre med forskjellige valenser og mente at oson måtte bestå av tre oksygenatomer, noe som tyve år senere viste seg å være riktig.

Benzaldehydmolekylet som Josef Loschmidt tenkte seg det.

I dette verket argumenterte han også for at benzenmolekylet C6H6 måtte være ringformet. Denne strukturen mente han ville også opptre i lignende molekyler tilhørende fenylgruppen og for benzaldehyd C7H6O. Disse foreslåtte strukturene skulle i årene etterpå føre til en strid med den tyske kjemiker August Kekulé som vanligvis blir gitt æren for å ha funnet strukturen av benzenringen. Kekulé offentliggjorde sin strukturformel fire år senere og kjente sannsynligvis til Loschmidts bok om kjemiske forbindelser.

På den tiden var egenskapene og i det hele tatt eksistensen av atomer omstridt. I 1865 kunne Loschmidt gjøre dem mer virkelige. Han lyktes da med å utlede en formel som for første gang gjorde det mulig å bestemme utstrekningen til molekylene.[2] Dette var mulig ut fra den helt nye kinetiske teori for gasser som var utviklet av Clausius og Maxwell. Noen år senere ble dette resultatet benyttet til å regne ut den viktige Loschmidts konstant som sier hvor mange molekyler eller atomer en viss mengde stoff inneholder. Den er i nå i stor grad blitt erstattet med den ekvivalente Avogadros konstant.

En av studentene og senere kollega ved Universitetet i Wien på den tiden var Ludwig Boltzmann. Han ble også overbevist om at materien måtte bestå av atomer og var en av dem som førte denne nye atomteorien frem til en mer generell akseptans.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ J. Loschmidt, Chemische Studien, Carl Gerold's Sohn, Wien (1861).
  2. ^ J. Loschmidt, Zur Grösse der Luftmoleküle, Sitzungsberichte der Kaiserlichen Akademie der Wissenschaften in Wien, 52, 395-413 (1866) (engelsk oversettelse).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • J. Loschmidt, biografi, Universität Wien.
  • J. Loschmidt, biografi, Encyclopedia.com.