Ludwig Boltzmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk


Ludwig Boltzmann
Boltzmann age31.jpg
FødtLudwig Eduard Boltzmann
20. februar 1844
Wien
Død5. september 1906 (62 år)
Duino-Aurisina
Gravlagt Wiener Zentralfriedhof
Utdannet ved Universitetet i Wien
Doktorgradsveileder Josef Stefan
Beskjeftigelse fysiker, kjemiker, universitetslærer, matematiker, filosof, teoretisk fysiker
Nasjonalitet Østerrike-Ungarn
Medlem av Royal Society
Det saksiske vitenskapsakademiet
Kungliga Vetenskapsakademien
Bayerische Akademie der Wissenschaften
Vitenskapsakademiet i St. Petersburg
Det franske vitenskapsakademiet
Det ungarske vitenskapsakademiet
American Academy of Arts and Sciences
Accademia Nazionale dei Lincei
Det østerrikske vitenskapsakademiet
Det russiske vitenskapsakademi
Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen
Det saksiske vitenskapsakademiet
Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL
Accademia delle Scienze di Torino
Utmerkelser Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1899)
InstitusjonerUniversitetet i Wien
Universitetet i Leipzig
Karl-Franzens-Universität Graz
Ludwig-Maximilians-Universität München
Fagfeltteoretisk fysikk
Signatur
s signatur

Ludwig Eduard Boltzmann (født 20. februar 1844 i Wien i Østerrike, død 5. september 1906 i Duino ved Trieste) var en østerriksk fysiker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ludwig Boltzmanns far, Ludwig Georg Boltzmann, arbeidet i skattevesenet. Farfaren, som hadde flyttet til Wien fra Berlin, var klokkemaker. Ludwigs mor, Katharina Pauernfeind, kom opprinnelig fra Salzburg.

Han fikk sin første skolegang fra privatlærere i hjemmet. Da han var femten år gammel, døde faren.

Ludwig Boltzmann studerte ved gymnaset i Linz og deretter (18631866) ved universitetet i Wien. Boltzmann fulgte der den berømte fysikeren Josef Stefans undervisning og var hans assistent.

Fysiker[rediger | rediger kilde]

I 1869 fikk et professorat i matematisk fysikk ved Karl-Franzens-Universität Graz (fra 1869 til 1873) og deretter i fysikk fra 1876 til 1890.

Bolzmann var en av grunnleggerne av kinetisk gassteori, som består i anvendelsen av statistiske lovmessigheter på molekylære prosesser. Boltzmann utledet uavhengig av James Clark Maxwell fordelingsfunksjonen for energi og hastighet til gassmolekyler, og begrunnet den empiriske lov – kalt Stefan–Boltzmanns lov – for den samlede utstråling fra det sorte legemet, som hans lærer Josef Stefan hadde funnet.

Boltzmann har også en fysisk konstant oppkalt etter seg, Boltzmanns konstant, kB som er målt til:

kB = 1.380 6505(24) × 10−23 J/K

Den inngår primært i formelen som han fant for beregning av entropien i et system.

Han ble utnevnt til æresdoktor ved Det Kongelige Fredriks Universitet i forbindelse med feiringen av 100-årsdagen for Niels Henrik Abels fødsel i 1902.

I alderdommen led han mye av sykdom. Han gjorde slutt på lidelsene ved å ta sitt eget liv i 1906.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Engelbert Broda: Ludwig Boltzmann: Mensch • Physiker • Philosoph. Franz Deuticke, Wien 1955. Englische Übersetzung: Ludwig Boltzmann: Man–Physicist–Philosopher, Ox Bow Press 1983, ISBN 0-918024-24-2.
  • Wolfgang Stiller: Ludwig Boltzmann: Altmeister der klassischen Physik. Wegbereiter der Quantenphysik und Evolutionstheorie. Barth, Leipzig 1988.
  • Carlo Cercignani: Ludwig Boltzmann: The Man Who Trusted Atoms. Oxford 2006, ISBN 0-19-857064-3.
  • John T. Blackmore (utg.): Ludwig Boltzmann: His Later Life and Philosophy, 1900-1906. A Documentary History. Kluwer Academic Publishers, Dordrecht 1995, ISBN 978-90-481-4492-1.
  • David Lindley: Boltzmanns Atom: The Great Debate That Launched A Revolution In Physics. Free Press 2001, ISBN 0-684-85186-5.
  • Ilse Maria Fasol-Boltzmann, Gerhard Ludwig Fasol (utg.): Ludwig Boltzmann (1844–1906). Zum hundertsten Todestag. Springer, Wien/New York, ISBN 978-3-211-33140-8.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)