Hopp til innhold

Ludwig Boltzmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ludwig Boltzmann
FødtLudwig Eduard Boltzmann
20. feb. 1844[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wien[5][6][7]
Død5. sep. 1906[2][3][8][9]Rediger på Wikidata (62 år)
Duino[6]
BeskjeftigelseFysiker, kjemiker, universitetslærer, matematiker, filosof, teoretisk fysiker Rediger på Wikidata
Akademisk gradPh.d. (1866; deles ut av: Universitetet i Wien)[10]
Utdannet vedUniversitetet i Wien
Doktorgrads-
veileder
Josef Stefan[11]
EktefelleHenriette von Aigentler
BarnHenriette Boltzmann
Ida Boltzmann
NasjonalitetØsterrike-Ungarn
GravlagtWiener Zentralfriedhof
Medlem av
17 oppføringer
UtmerkelserBayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1899)
Æresdoktor ved Universitetet i Oslo
Æresdoktor ved Universitetet i Oxford
Utenlandsk medlem av Royal Society (1899)[12]
ArbeidsstedUniversitetet i Wien
Universitetet i Leipzig
Karl-Franzens-Universität Graz
Ludwig-Maximilians-Universität München (18901894)
FagfeltTeoretisk fysikk
Doktorgrads-
studenter
Paul Ehrenfest (1904)[13]
Lise Meitner (1906)[14]
Gustav Herglotz (1900)[10]
Philipp Frank[10]
Hermann von Lewinski[15]
Kjent for
Signatur
Ludwig Boltzmanns signatur

Ludwig Eduard Boltzmann (født 20. februar 1844 i Wien i Østerrike, død 5. september 1906 i Duino ved Trieste) var en østerriksk fysiker.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Ludwig Boltzmanns far, Ludwig Georg Boltzmann, arbeidet i skattevesenet. Farfaren, som hadde flyttet til Wien fra Berlin, var klokkemaker. Ludwigs mor, Katharina Pauernfeind, kom opprinnelig fra Salzburg.

Han fikk sin første skolegang med privatlærere i hjemmet. Da han var femten år gammel, døde faren.

Ludwig Boltzmann studerte ved gymnaset i Linz og deretter (18631866) ved universitetet i Wien. Boltzmann fulgte der den berømte fysikeren Josef Stefans undervisning og var hans assistent.

I 1869 fikk Ludwig Boltzmann et professorat i matematisk fysikk ved Karl-Franzens-Universität Graz; han bekledde dette professoratet fra 1869 til 1873, og var deretter professor i fysikk fra 1876 til 1890.

Bolzmann var en av grunnleggerne av kinetisk gassteori, som består i anvendelsen av statistiske lovmessigheter på molekylære prosesser. Boltzmann utledet uavhengig av James Clark Maxwell fordelingsfunksjonen for energi og hastighet til gassmolekyler, og begrunnet den empiriske lov – kalt Stefan-Boltzmanns lov – for den samlede utstråling fra det sorte legemet, som hans lærer Josef Stefan hadde funnet.

Beregningsmetoden Boltzmann-fordeling er også oppkalt etter ham; det er en statistisk sannsynlighetsfordeling for å beskrive energien til identiske partikler i et system som er i termisk likevekt.

Boltzmann har også en fysisk konstant oppkalt etter seg, Boltzmanns konstant, kB , som er målt til:

kB = 1.380 6505(24) × 10−23 J/K

Den inngår primært i formelen som han fant for beregning av entropien i et system.

Han ble utnevnt til æresdoktor ved Det Kongelige Fredriks Universitet (nå: Universitetet i Oslo) i forbindelse med feiringen av 100-årsdagen for Niels Henrik Abels fødsel i 1902.

I alderdommen led han mye av sykdom. Han gjorde slutt på lidelsene ved å ta sitt eget liv i 1906.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ludwig-Boltzmann, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b La France savante, CTHS person-ID 118936, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id boltzmann-ludwig[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID ludwig-boltzmann, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Больцман Людвиг, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 8573[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID (forhenværende) 0010986[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 13105[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Mathematics Genealogy Project, verkets språk engelsk, Mathematics Genealogy Project-identifikator 13105, besøkt 8. august 2016[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 40[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.ams.org, besøkt 28. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 13105, besøkt 20. februar 2018[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Engelbert Broda: Ludwig Boltzmann: Mensch • Physiker • Philosoph. Franz Deuticke, Wien 1955. Englische Übersetzung: Ludwig Boltzmann: Man–Physicist–Philosopher, Ox Bow Press 1983, ISBN 0-918024-24-2.
  • Wolfgang Stiller: Ludwig Boltzmann: Altmeister der klassischen Physik. Wegbereiter der Quantenphysik und Evolutionstheorie. Barth, Leipzig 1988.
  • Carlo Cercignani: Ludwig Boltzmann: The Man Who Trusted Atoms. Oxford 2006, ISBN 0-19-857064-3.
  • John T. Blackmore (utg.): Ludwig Boltzmann: His Later Life and Philosophy, 1900-1906. A Documentary History. Kluwer Academic Publishers, Dordrecht 1995, ISBN 978-90-481-4492-1.
  • David Lindley: Boltzmanns Atom: The Great Debate That Launched A Revolution In Physics. Free Press 2001, ISBN 0-684-85186-5.
  • Ilse Maria Fasol-Boltzmann, Gerhard Ludwig Fasol (utg.): Ludwig Boltzmann (1844–1906). Zum hundertsten Todestag. Springer, Wien, New York 2006, ISBN 978-3-211-33140-8.
  • Eric Johnson: Anxiety and the Equation: Understanding Boltzmann's Entropy. The MIT Press 2018, ISBN 978-0-262-03861-4.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]