Ludwig Boltzmann
| Ludwig Boltzmann | |||
|---|---|---|---|
| Født | Ludwig Eduard Boltzmann 20. feb. 1844[1][2][3][4] Wien[5][6][7] | ||
| Død | 5. sep. 1906[2][8][6][3] Duino[6][7] | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, kjemiker, universitetslærer, matematiker, filosof, teoretisk fysiker, thermodynamicist | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Wien (1863–1866; akademisk grad: doktor)[9][6][10] | ||
| Doktorgrads- veileder | Josef Stefan[11] | ||
| Ektefelle(r) | Henriette von Aigentler[8] | ||
| Barn | Henriette Boltzmann Ida Boltzmann | ||
| Nasjonalitet | Østerrike-Ungarn | ||
| Gravlagt | Wiener Zentralfriedhof[12] | ||
| Medlem av | 17 oppføringer
| ||
| Utmerkelser | Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1899) Æresdoktor ved Universitetet i Oslo Æresdoktor ved Universitetet i Oxford Utenlandsk medlem av Royal Society (1899)[14] Honorary member of the Physics Association (Frankfurt am Main, Germany; 1896) | ||
| Arbeidssted | 7 oppføringer
Universitetet i Wien (1873–1876)[6]
Universitetet i Leipzig (1900–1902)[6] Karl-Franzens-Universität Graz (1869–1873)[6] Ludwig-Maximilians-Universität München (1890–1894)[6] Karl-Franzens-Universität Graz (1876–1890)[6] Universitetet i Wien (1894–1900)[6] Universitetet i Wien (1902–1906)[6] | ||
| Fagfelt | Teoretisk fysikk | ||
| Doktorgrads- avhandling | Über die mechanische Bedeutung des zweiten Hauptsatzes der Wärmetheorie | ||
| Doktorgrads- studenter | 7 oppføringer
Paul Ehrenfest (1904)[15]
Lise Meitner (1906)[16] Gustav Herglotz (1900)[17] Philipp Frank (1906)[17] Hermann von Lewinski (1901)[9] Walther Nernst (1887)[9] Ignaz Schütz (1894)[9] | ||
| Kjent for | 7 oppføringer
Boltzmanns konstant
Stefan-Boltzmanns lov Stefan-Boltzmanns konstant Boltzmann-ligningen boltzmannfordeling boltzmannformelen list of things named after Ludwig Boltzmann | ||
| Signatur | |||
Ludwig Eduard Boltzmann (1844–1906) var en østerriksk fysiker.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Boltzmanns far, Ludwig Georg Boltzmann, arbeidet i skattevesenet. Farfaren, som hadde flyttet til Wien fra Berlin, var klokkemaker. Ludwigs mor, Katharina Pauernfeind, kom opprinnelig fra Salzburg.
Han fikk sin første skolegang med privatlærere i hjemmet. Da han var femten år gammel, døde faren.
Ludwig Boltzmann studerte ved gymnaset i Linz og deretter (1863–1866) ved universitetet i Wien. Boltzmann fulgte der den berømte fysikeren Josef Stefans undervisning og var hans assistent.
Fysiker
[rediger | rediger kilde]I 1869 fikk Ludwig Boltzmann et professorat i matematisk fysikk ved Karl-Franzens-Universität Graz; han bekledde dette professoratet fra 1869 til 1873, og var deretter professor i fysikk fra 1876 til 1890.
Bolzmann var en av grunnleggerne av kinetisk gassteori, som består i anvendelsen av statistiske lovmessigheter på molekylære prosesser. Boltzmann utledet uavhengig av James Clark Maxwell fordelingsfunksjonen for energi og hastighet til gassmolekyler, og begrunnet den empiriske lov – kalt Stefan-Boltzmanns lov – for den samlede utstråling fra det sorte legemet, som hans lærer Josef Stefan hadde funnet.
Beregningsmetoden Boltzmann-fordeling er også oppkalt etter ham; det er en statistisk sannsynlighetsfordeling for å beskrive energien til identiske partikler i et system som er i termisk likevekt.
Boltzmann har også en fysisk konstant oppkalt etter seg, Boltzmanns konstant, kB , som er målt til:
Den inngår primært i formelen som han fant for beregning av entropien i et system.
Han ble utnevnt til æresdoktor ved Det Kongelige Fredriks Universitet (nå: Universitetet i Oslo) i forbindelse med feiringen av 100-årsdagen for Niels Henrik Abels fødsel i 1902.
I alderdommen led han mye av sykdom. Han gjorde slutt på lidelsene ved å ta sitt eget liv i 1906.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ludwig-Boltzmann, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 La France savante, CTHS person-ID 118936, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id boltzmann-ludwig[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID ludwig-boltzmann, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Complete Dictionary of Scientific Biography[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 4 Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.google.cat, side(r) 1[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Mathematics Genealogy Project, verkets språk engelsk, Mathematics Genealogy Project-identifikator 13105, besøkt 8. august 2016[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
- ↑ DOI 10.5281/ZENODO.18315206, besøkt 20. januar 2026[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 40[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.ams.org, besøkt 28. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 13105, besøkt 20. februar 2018[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 13105[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Engelbert Broda: Ludwig Boltzmann: Mensch • Physiker • Philosoph. Franz Deuticke, Wien 1955. Englische Übersetzung: Ludwig Boltzmann: Man–Physicist–Philosopher, Ox Bow Press 1983, ISBN 0-918024-24-2.
- Wolfgang Stiller: Ludwig Boltzmann: Altmeister der klassischen Physik. Wegbereiter der Quantenphysik und Evolutionstheorie. Barth, Leipzig 1988.
- Carlo Cercignani: Ludwig Boltzmann: The Man Who Trusted Atoms. Oxford 2006, ISBN 0-19-857064-3.
- John T. Blackmore (utg.): Ludwig Boltzmann: His Later Life and Philosophy, 1900-1906. A Documentary History. Kluwer Academic Publishers, Dordrecht 1995, ISBN 978-90-481-4492-1.
- David Lindley: Boltzmanns Atom: The Great Debate That Launched A Revolution In Physics. Free Press 2001, ISBN 0-684-85186-5.
- Ilse Maria Fasol-Boltzmann, Gerhard Ludwig Fasol (utg.): Ludwig Boltzmann (1844–1906). Zum hundertsten Todestag. Springer, Wien, New York 2006, ISBN 978-3-211-33140-8.
- Eric Johnson: Anxiety and the Equation: Understanding Boltzmann's Entropy. The MIT Press 2018, ISBN 978-0-262-03861-4.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Ludwig Boltzmann – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ludwig Boltzmann – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Liste over forelesninger ved Universitetet i Leipzig (vintersemestret 1900 til sommersemestret 1902)

