Ludwig Boltzmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ludwig Boltzmann
Boltzmann age31.jpg
Født Ludwig Eduard Boltzmann
20. februar 1844
Wien
Død 5. september 1906
Q16934
selvmord ved hengning
Begravet Wiener Zentralfriedhof
Nasjonalitet Østerrike-Ungarn
Medlem av Royal Society, Det saksiske vitenskapsakademiet, Kungliga Vetenskapsakademien, Bayerische Akademie der Wissenschaften, Vitenskapsakademiet i St. Petersburg, Det franske vitenskapsakademiet, Det ungarske vitenskapsakademiet, American Academy of Arts and Sciences
Utdannelse Universitetet i Wien
Signatur
{{{navn}}}s signatur

Ludwig Eduard Boltzmann (født 20. februar 1844 i Wien, død 5. september 1906 i Duino ved Trieste) var en østerriksk fysiker.

Bolzmann var en av grunnleggerne av kinetisk gassteori, som betår i anvendelsen av statistiske lovmessigheter på molekylære prosesser. Boltzmann utledet uavhengig av James Clark Maxwell fordelingsfunksjonen for energi og hastighet til gassmolekyler, og begrunnet den empiriske loven for den samlede utstråling fra det sorte legemet, som hans lærer Josef Stefan hadde funnet.

Han var professor i matematisk fysikk ved Karl-Franzens-Universität Graz fra 1869 til 1873 og i fysikk fra 1876 til 1890. Mot slutten av sitt liv led han mye av sykdom. Han gjorde slutt på lidelsene ved å ta sitt eget liv i 1906. Boltzmann har også en fysisk konstant oppkalt etter seg, Boltzmanns konstant, kB som er målt til:

kB = 1.380 6505(24) × 10−23 J/K

Den inngår primært i formelen som han fant, for beregning av entropien til et system.

Han ble utnevnt til æresdoktor ved Det Kongelige Fredriks Universitet i forbindelse med feiringen av 100-årsdagen for Niels Henrik Abels fødsel i 1902.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)
Commons Commons: Ludwig Boltzmann – bilder, video eller lyd