Josef Berg
| Josef Berg | |||
|---|---|---|---|
| Født | 2. aug. 1917 Wien | ||
| Død | 25. okt. 1994 (77 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Tolk | ||
| Barn | Jens Petter Berg | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Josef Berg (født 2. august 1917 i Wien, død 25. oktober 1994 i Oslo) var en norsk tolk og språklærer.[1] Han var en av de vel 30 norske jødene som overlevde etter å blitt deportert til Auschwitz.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Berg kom som politisk flyktning til Norge i 1938 etter å ha kjempet mot nazistene i Østerrike.[2] Berg var statsløs og kom til Norge på et falskt polsk pass.[3]
Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Han ble arrestert av okkupasjonsmakten i juni 1942 på grunn av motstandsarbeid, var på tvangsarbeid i Nord-Norge (Veiskaret) til 4. november 1942, og satt deretter på Grini til 26. november 1942 da han ble deportert til Auschwitz. Berg ble sammen med 25 jøder og 20 andre fanger fraktet med MS «Monte Rosa» til Århus, og med tog videre til Hamburg og kom til Auschwitz 11. desember 1942. Underveis måtte de gi fra seg all bagasje. I januar 1943 ble han sendt til underleiren Golleschau (den polske landsbyen Goleszów) der han var «kontorskriver». Han var på slutten av krigen med i «dødsmarsjen» ved evakueringen av Auschwitz.
Sammen med andre overlevende i Auschwitz forlot han leiren 19. januar 1945 og kom til Loslau etter to døgns marsj. Deretter ble de sendt med tog til Ravensbrück og Sachsenhausen.[4] Han var kjent for sin sangstemme og sentimentale vakter som ville høre ham syne wienersanger kan ha bidratt til å holde ham unna gasskammeret.[5]
Berg ble som en av tre norske jøder reddet med de hvite bussene.[6]
Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]
Han vitnet i rettssaken mot Wilhelm Wagner etter krigen.[7]
I Tyskland vitnet han i krigsforbrytersaken mot fangevokterne.[5]
Etter krigen grunnla han foreningen for østerrikere i Norge og ble senere norsk statsborger (i 1940 ifølge Kristian Ottosen[8] ved den rettslige forklaringen i 1946 ble han oppgitt som statsrettsløs[4]). Han etterlot seg et upublisert manuskript om opplevelsene under krigen (offentliggjort av Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek). Tre ganger unnslapp han gasskammeret såvidt ifølge erindringene.[9]
I 1946 ga han en rettslig forklaring til norske myndigheter om det som hadde skjedd. Han ble intervjuet av Marcus Levin i mai 1945 da han kom til Sverige.[4]
Berg var far til juristen Jens Petter Berg.[10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Arkivverket, besøkt 22.09.15
- ^ Josef Berg, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.
- ^ Jens Petter Berg (15. mai 1998). «Juss og humanitære hensyn (kronikk)». Dagbladet: s. 30.
- ^ a b c Bruland, Bjarte: Øyenvitner. Lysaker: Dinamo forlag, 2012.
- ^ a b Helle, Egil: «Josef Berg» (nekrolog). Aftenposten 7. november 1994, s. 11.
- ^ Ottosen, Kristian: Redningen - veien ut av fangenskapet våren 1945. Aschehoug, 1998.
- ^ VG 3. oktober 1946.
- ^ Ottosen, Kristian: Historien om nordmenn i tysk fangenskap 1940-45. Aschehoug, 1995.
- ^ Å marsjere inn i friheten eller døden? "Dødsmarsjene" i 1945, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek.
- ^ Juss og humanitære hensyn