Johnny Jebsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johnny Jebsen
Født1917Rediger på Wikidata
Hamburg
Dødfebruar 1945Rediger på Wikidata
tilintetgjørelsesleir
BeskjeftigelseSpion, dobbeltagent (1940–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedAlbert-Ludwigs-Universität
NasjonalitetTyskland

Johann-Nielsen Jebsen (kallenavn "Johnny", født 1917 i Hamburg, død 1945) var en anti-nazistisk, tysk etterretningsoffiser og britisk spion (kodenavn Artist) under andre verdenskrig. Jebsen ble rekruttert av Dušan Popov [1](den britiske dobbeltagenten Tricycle) og gjennom ham senere sluttet seg til de allierte. Han ble kidnappet i Lisboa av tyskerne kort tid før D-dagen, Jebsen ble torturert og fengslet i Gestapos hovedkvarter i Berlin og satt i en konsentrasjonsleir før han forsvant, antatt drept på slutten av krigen.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Jebsen ble født i Hamburg i 1917. Han var arving til skipsrederiet Jebsen & Jebsen. Hans foreldre, som begge døde mens Johnny ennå var et barn, var av dansk herkomst, men hadde tysk statsborgerskap etter å ha flyttet selskapet til Tyskland. Som ung så Jebsen på sitt statsborgerskap som en bekvemmelighet, med dype røtter i sitt danske opphav. I løpet av barndommen besøkte han England og ble begeistret for landet, tok britisk levesett og språk.

Jebsen gikk på Albert-Ludwigs-Universität i Freiburg i løpet av 1930-tallet, hvor han ble nær venn med Dusko Popov.[1] I løpet av denne tiden viste begge aversjon for Nazi-regimet som var nytt i Tyskland. Etter eksamen flyttet Jebsen til England, planla å studere ved University of Oxford, men det er usikkert om han gjorde dette. I løpet av de neste par år flyttet han blant annet til London, ble venn med blant andre P. G. Wodehouse.

I begynnelsen av andre verdenskrig ble Jebsen med i den tyske etterretningstjeneste Abwehr, i stor grad for å unngå obligatorisk militærtjeneste. Han fikk en ubetydelig stilling som «selvstendig forsker» og fikk graden menig. I virkeligheten betydde det at han kunne fortsette sine vanlige aktiviteter som internasjonal forretningsmann, så lenge han var tilgjengelig for å hjelpe Abwehr når det krevdes. I 1940 arrangerte Jebsen et møte i Beograd mellom Popov og en senior Abwehr-offiser. Tyskerne håpet å rekruttere Popov som sin agent. Møtet førte til at Popov ble rekruttert, hvorpå han straks tilbød sine tjenester til de allierte som en dobbeltagent. Det er sannsynlig at Jebsen visste dette tidlig, og ga ofte informasjon til Popov, som var ment for skulle havne i de alliertes hender.[1]

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Under krigen kunne Jebsen reiste fritt på forretningsreise, selv om det ikke var klart hva han gjorde. Han giftet seg med Eleonore (Saga) Bothilde Peterson, en skuespiller fra Frankfurt, men hadde en rekke elskerinner over hele Europa. Jebsens anti-nazistiske holdning førte til sammenstøt med SS og agentkontoret i Sicherheitsdienst. Gjennom 1943 drev Jebsen, Dušan Popov og hans bror Ivo (som også agent med kodenavnet "Dreadnought") en operasjon for å rekruttere dobbeltagenter fra Jugoslavia. Ivo Popov identifiserte potensielle kandidater som ble fortalt at de skulle arbeide for britene. De ble først sendt til Berlin under Jebsens omsorg og trening i spionskolen, før de tilslutt endte opp i Storbritannia (via Spania og Portugal) for å arbeide for MI5.

Kidnapping[rediger | rediger kilde]

Gestapo-hovedkvarteret i Berlin der Jebsen ble holdt i en celle i kjelleren.
Portstolpe til Jebsens hus i Hamburg, Hartungstraße 7 A.

Den 29. april 1944 ble Jebsen bortført fra Lisboa, Portugal, og kjørt gjennom natten til Frankrike. Aloys Schreiber, leder av den tyske kontra-spionasjen i Lisboa, hadde invitert Jebsen til sitt kontor under påskudd av å diskutere hans kommene utdeling av Kriegsverdienstmedaille. Etter en kort kamp ble Jebsen og hans venn (Heinz Moldenhauer) overmannet og puttet inn i en bil.

Jebsens forsvinning ble et alvorlig problem for britene. Han hadde fått kjennskap til en god del informasjon, ikke bare om Popovs rolle som dobbeltagent, men også det faktum at Agent Garbos nettverk av sub-agenter var en fullstendig fiksjon, og hans fortrolighet med mange detaljer om Operasjon Fortitude. Hvis han snakket ville hele dekkoperasjonen for Normandie-landsettingen være i fare. Etter nøye analyse besluttet etterretningstjenesten at Jebsen hadde blitt trukket tilbake fordi Abwehr trodde han hadde planer om å rømme, snarere enn at han allerede hadde tapt. Det er mulig at Jebsen ble bortført for å beskytte Popov, som tyskerne betraktet som en av sine viktigste agenter. Som en forholdsregel, suspenderte britene Popovs nettverk av fiktive sub-agenter og hans ble overført til sine tyske føringsoffiserer.

Først ble Jebsen tatt til Gestapo-hovedkvarteret i Berlin, hvor hans avhør begynte. Etter et par uker ble de allierte oppmuntret. Det viste seg at tyskerne var interessert i Jebsens økonomi (han hadde snytt en rekke SS-offiserer) og det var ingen omtale av hans virksomhet som agent. Etter som tiden gikk fant man ut at agent Artist (Jebsen) ikke hadde sprukket under presset og Operasjon Fortitude var sikker.

I juli 1944 ble Jebsen flyttet til Sachsenhausen konsentrasjonsleir. Da han kom dit hadde han brukne ribben og var underernært, men fortsatt hadde han ikke tanker om å flykte. Han fortalte allierte soldater som kom til leiren at han hadde blitt beskyldt for å hjelpe britene. Da han nektet å snakke sine økonomiske misligheter, hadde de blitt undersøkt. Til slutt fikk han sendt en melding til London via en britisk kommandooffiser, Jack Churchill, men War Office (det britiske krigsministeriet) hadde ingen oppgave over Jebsens navn, og så den bønnen om hjelp ble ignorert. I februar 1945 fjernet Gestapo-agent Jebsen fra Sachsenhausen. Det er det siste man vet om han, og han er antatt å ha blitt drept kort tid senere. Flere forsøk på å finne ham etter krigen var mislykket, og han ble rettskraftig erklært død 17. februar 1950.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Crowdy, Terry (2011). Deceiving Hitler: Double-Cross and Deception in World War II. Osprey Publishing. ISBN 1-84603-135-4.
  • Macintyre, Ben (2012). Double Cross: The True Story of the D-Day Spies. London: Bloomsbury. ISBN 9781408819906.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Crowdy (2011)