John Jellicoe
| John Jellicoe | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. des. 1859[1][2][3][4] Southampton, Hampshire, England | ||
| Død | 20. nov. 1935[1][3][4][5] (75 år) London, England | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell, admiral, sjømann, generalguvernør | ||
| Ektefelle | Florence Jellicoe (1902–1935)[6] | ||
| Far | John Jellicoe[7] | ||
| Mor | Lucy Keele[7] | ||
| Barn | |||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Gravlagt | St. Pauls katedral | ||
| Utmerkelser | Storkorsridder av Order of the Bath Storkorsridder av Royal Victorian Order 3. klasse av St. Georgordenen Storkors av Æreslegionen (1916–)[8] Croix de guerre 1914–1918 | ||
| 2. generalguvernør av New Zealand | |||
| 27. september 1920–12. desember 1924 | |||
John Rushworth Jellicoe, 1. jarl Jellicoe, (født 5. desember 1859 i Southampton i Hampshire i England, død 20. november 1935 i London i England) var en britisk admiral i Royal Navy. Jellicoe holdt posisjonen som First Sea Lord of the Admiralty, men han ble fjernet fra denne posisjonen. Han var generalguvernør i New Zealand.
Jellicoe ble født i en sjøfarende familie fra Southampton, og begynte som kadett i Royal Navy i 1872. Han ble utstasjonert på linjeskipet HMS «Britannia». Jellicoe ble kadett ombord på fregatten HMS «Newcastle» i september 1874, før han i juli 1877 ble stasjonert på HMS «Agincourt». Han tilbrakte seks måneder ombord på HMS «Alexandra», flaggskipet i den britiske Middelhavsflåten.[9]
Jellicoe ble forfremmet til løytnant den 23. september 1880.[9] Han var utstasjonert ombord på HMS Agincourt under krigshandlingene i Egypt mellom 1879 og 1882, og ledet et geværkompani under kampene ved Ismailia.[9] For innsatsen under krigshandlingene mottok han Egypt-medaljen og Khedives bronsestjerne for handlingen.
Jellicoe sluttet seg til den britiske Middelhavsflåten på Malta mars 1892. Samtidig ble han utstasjonert på HMS «Sans Pareil» hvor han ble utnevnt til kommandør for HMS «Ramilies», oktober 1893.[10]
I mai 1886 fikk han medaljen Board of Trade Silver Medal for å ha reddet hele mannskapet på en dampbåt som hadde kantret i nærheten av Gibraltar, da han var ombord på HMS «Monarch». Kort tid senere begynte han på HMS «Colossus», og ble deretter gitt ansvaret for avdelingen ved HMS «Excellent», en posisjon han holdt fra 6. desember 1886 til 10. mai 1888.[10] Jellicoe ble utnevnt til assistent for direktøren av våpenteknisk materiale i det britiske sjøforsvaret, senere samme år. I juni 1891 ble han forfremmet til kommandør,[10] og i januar 1897 ble han forfremmet til kaptein.[9]
Jellicoe deltok i 1900 i Seymour-ekspedisjonen til Peking og ble alvorlig skadet.[9] For sin innsats under ekspedisjonen ble han følgesvenn av Order of the Bath. For innsatsen i Kina ble han hedret av den tyske keiseren Vilhelm II[11] som tildelte ham Den røde ørns orden.
I februar 1907 ble han forfremmet til kontreadmiral i perioden som ansvarlig direktør for alt våpenteknisk materiale for det britiske sjøforsvaret. Jellicoe ble omgjort til kontreadmiral og utnevnt til «second in command» over den britiske Atlanterhavsflåten august 1907. Like etter utbruddet av den første verdenskrig i juli 1914 ble han utnevnt til admiral.[12]
Han kommanderte Grand Fleet under Jyllandsslaget under den første verdenskrig.[13] Hans håndtering av den britiske flåten ved Jylland i 1916 er fortsatt kontroversiell blant mange britiske historikere.
Han tjente som generalguvernør for New Zealand fra 1920 til 1924.[14] Da han returnerte til England i 1925, ble han utnevnt til jarl.[14][15] Jellicoe var i 1918 omgjort til vicomte.[13] Da han døde, ble titlene arvet av hans eneste sønn.
En byste av Jellicoe er plassert ved Trafalgar Square i London, sammen med en byste av David Beatty og Andrew Cunningham som var admiraler i den britiske flåten under andre verdenskrig.
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Jellicoe ble tildelt Order of Merit, var storkorsridder (GCB) av Order of the Bath og storkorsridder (GCVO) av Royal Victorian Order.[14]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- The Grand Fleet
- The Crisis of the Naval War
- The Battle of Jutland Bank
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 Encyclopædia Britannica Online, oppført som John Rushworth Jellicoe, 1st Earl Jellicoe, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/John-Rushworth-Jellicoe-1st-Earl-Jellicoe, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 28999, oppført som Jellicoe, John Rushworth, Earl[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Dreadnought Project, oppført som John Rushworth Jellicoe, First Earl Jellicoe, Dreadnought Project page John_Rushworth_Jellicoe,_First_Earl_Jellicoe[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Autorités BnF, oppført som John Rushworth Jellicoe, BNF-ID 14978304v[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som John Rushworth Jellicoe, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id jellicoe-john-rushworth, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ The Peerage person ID p5332.htm#i53316, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 4 5 6 7 8 The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ↑ The London Gazette, hefte 29751, www.thegazette.co.uk, besøkt 23. mars 2025[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 4 5 T.A. Heathcote, The British Admirals of the Fleet 1734–1995, Pen & Sword Ltd. ISBN 0-85052-835-6, s. 128
- 1 2 3 T.A. Heathcote, The British Admirals of the Fleet 1734–1995, Pen & Sword Ltd. ISBN 0-85052-835-6, s. 129
- ↑ «Admiral Sir John Jellicoe». The Independent. 19. oktober 1914. Besøkt 24. juli 2012.
- ↑ T.A. Heathcote, The British Admirals of the Fleet 1734–1995, Pen & Sword Ltd. ISBN 0-85052-835-6, s. 123
- 1 2 John Rushworth Jellicoe, http://snl.no, besøkt 28. oktober 2012.
- 1 2 3 Viscount Jellicoe, GCB, OM, GCVO, gg.govt.nz, besøkt 28. oktober 2012.
- ↑ T.A. Heathcote, The British Admirals of the Fleet 1734–1995, Pen & Sword Ltd. ISBN 0-85052-835-6, s. 131
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) John Jellicoe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) John Jellicoe hos Hansards parlamentsdebatter
- (en) John Jellicoe hos The Peerage